Etiopia

Norge har en lang historie med Etiopia, både gjennom politikk, bistand og misjon. Bilaterale relasjoner ble opprettet 1948. Forholdet ble ivaretatt vekselvis fra Norges ambassade i Kairo og Nairobi inntil en full ambassade ble opprettet i Addis Abeba i 1991.

Sterke bånd mellom Keiser Haile Selassie og det norske kongehuset, etablert i London under den andre verdenskrig, førte til gjensidige statsbesøk der keiseren besøkte Norge i 1958 og Kong Olav Etiopia i 1966. Norske misjonsorganisasjoner etablerte seg i Etiopia i 1948 og har spilt en betydningsfull rolle i landet, særlig i sør.

Norge bidro til etableringen av Etiopias marine på 1950-tallet og var i en tidlig fase av norsk utviklingspolitisk historie engasjert i infrastrukturtiltak  innen vannkraft og veibygging. Det var imidlertid først i 1995 at Norge inngikk en bilateral bistandsavtale med Etiopia. I de siste ti år har utviklingssamarbeidet totalt beløpt seg til 200-280 millioner kroner årlig. I august 2007 beordret etiopiske myndigheter ambassaden til å redusere antallet utsendt personell ved ambassaden til tre personer. Restriksjonene ble opphevet i september 2008 og ambassaden er igjen fullt bemannet. Relasjonen er på vei tilbake til det normale.

Etiopia har vært inne i en sterk økonomisk vekstperiode med rundt 11 prosent årlig vekst over de siste årene. Veksten i 2009/2010 var på rundt fem prosent. Dette gjør Etiopia til en av verdens raskest økende økonomier (kilde: Economist). Det gir muligheter både for utviklingssamarbeid og norsk næringslivssatsing.

Norsk fokus i dag:

• Kjønnslemlestelse
• Demokrati
• Menneskerettigheter
• Klima
• Konfliktløsning

Menneskerettigheter

Etiopiske myndigheter har fått hard kritikk for brudd på menneskerettigheter. Norge har fulgt det politiske klima og menneskerettighetssituasjonen i Etiopia tett i 2010, særlig i forbindelse med oppkjøringen til valget. Rapporten fra EUs valgobservasjonsgruppe, der Norge deltok, bidro til å sette et kritisk søkelys på de politiske rammevilkårene for valget. Oppfølging av gjennomgangen av Etiopia i FNs menneskerettighetsråd har også stått sentralt for arbeidet.

Stadig færre omskjæres

Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet går fram til 2013 og Etiopia er pilotland både her og for Norges internasjonale handlingsplan mot kjønnslemlestelse.

Systematisk arbeid rettet mot lokale myndigheter, religiøse ledere og omskjærere – med blant annet radio som informasjonskanal – har gitt en markant nedgang i antall jenter som blir kjønnslemlestet i Afar, Somali, Amhara, Oromiya og Sør-Etiopia.

Arbeidet gjennomføres i samarbeid med Redd Barna og Kirkens Nødhjelp, lokale myndigheter og organisasjoner. Det er økende bevissthet om at kjønnslemlestelse er svært helseskadelig og mange lokalsamfunn har forpliktet seg til å stanse praksisen. En landsomfattende undersøkelse fra 2007 dokumenterer at omfanget av kjønnslemlestelse minsker i alle regioner. På landsbasis er nedgangen 24 prosent, med størst fremgang i Tigray (53 ), etterfulgt av SNNP (34 ), Oromia (27) og Addis Abeba (27).

I mai 2011 ble det signert en strategisk avtale mellom Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Den norske ambassaden i Addis Abeba.
 Avtalen gir en totalramme på 50 millioner kroner over fem år for å bekjempe kjønnslemlestelse i Etiopia. Pengene skal fordeles likt mellom Redd Barna og Kirkens Nødhjelp. Dette betyr at Kirkens Nødhjelp i løpet av de neste fem årene vil bruke 25 millioner kroner på å videreføre dette viktige arbeidet i landet.

- Et afrikansk ordtak lyder: "Vær tålmodig med trommene, for natten er lang". Men for etiopiske jenter er tålmodigheten over. Det skal og må bli slutt på lidelsene for etiopiske jenter og kvinner. Vi vil fortsette å slå trommene hardt gjennom natten for nulltoleranse, og for at etiopiske jenter skal få en ny dag, sa Hans Birkeland, Kirkens Nødhjelps stedlige representant i Etiopia, etter avtalen ble signert.

Dette er den andre fasen av et strategisk samarbeid med den norske ambassaden innenfor tematikken kjønnslemlestelse i Etiopia. For Kirkens Nødhjelp innebærer avtalen en betydelig økning i den økonomiske rammen for dette arbeidet, sammenlignet med tidligere år.

Demokratibygging

Etiopia har vært inne i det som kalles landets største demokratiske eksperiment i historien. Ny lovgivning for frivillige organisasjoner, anti-terrorlovgivning og parlamentsvalget i 2010 er viktige stikkord. Norge har tidligere ledet en ambassadørgruppe for demokrati, menneskerettigheter og godt styresett sammen med Tyskland. Gruppen har bistått regjeringen og opposisjonspartiene og gitt støtte til velgeropplæring i forkant av valget.

Norge støtter Democratic Institutions Programme, som er et viktig for å styrke offentlige institusjoner, og demokratibygging i landet. Fire antikorrupsjons-workshops er blitt gjennomført med deltagelse fra sentrale lokale partnere som riksrevisjonen og antikorrupsjonskommisjonen.

Bruk av bistandsmidler

Ambassadene i Etiopia og Malawi fikk kritikk av Riksrevisjonen for dårlig styring med bistandsmidlene. Riksrevisjonen har blant annet kontrollert om utenriksdepartementet har tilstrekkelig styring med bistandsmidlene i prosjekter i Etiopia og Malawi.

Riksrevisjonen påpeker at antikorrupsjonsarbeid i liten er en del av dialogen med tilskuddsmottakere i de to landene. De eksterne revisorene for bistandsprosjektene rapporterer ikke om korrupsjon slik de er pålagt, og den manglende rapporteringen blir ikke fulgt opp av departementet.

Ren energi

Også i Etiopia styrker Norge arbeidet med ren energi. Dette er noe av det som skjer:

• Norge finansierer studiene av flerbruksprosjektene Beko-Abo og Mandaya på Blå-Nilen.
• Ministry of Water and Energy har inngått en avtale med Noregs vassdrag og energidirektorat (NVE) om kapasitetsbygging.
• Avtalen med Eastern Nile Technical Regional Office (ENTRO) skal fremme dialogen mellom Sudan, Egypt og Etiopia om fordeling av ressurser.
• Ambassaden har startet arbeidet med å kartlegge høyere utdanning og forskning innen ren energi i Etiopia.
• Norge overtok ansvaret for samarbeidet med Eastern African Power Pool (EAPP) som har som mål å fremme handel med energi i regionen.

 Miljø

Klimaendringer, naturressursforvaltning og matvaresikkerhet har vært viktige områder for ambassaden. Norge er sett på som en nøkkelaktør i Etiopia når det gjelder tørrlandsproblematikken og oppfølgingen av FNs forørkningskonvensjon. Samarbeidet mellom Hawassa-Mekelle-University og UMB (Ås) leverer resultater til tross for noen forsinkelser i starten. Støtte til etableringen av en øko-region rundt Bale nasjonalpark har ført til en mer bærekraftig skogforvaltning.

Ambassaden har profilert norsk klimapolitikk og markert Norge som en viktig partner for Afrika i forhold til REDD og finansiering.

Annet:

• Norge er ledende innen Ett FN prosessen i Etiopia, men prosessen går sent.
• Ambassaden produserte i 2010 i samarbeid med norske partnere et bilag til landets største avis for å fremheve Norge som et interessant samarbeidsland.
• Det er gitt ut månedlige nyhetsbrev om økonomi og næringsutvikling.
• Norge har vært involvert i prosjekt knyttet til fiskeoppdrett, møbelproduksjon og har samarbeidet med Norad om Honningsentralens import av etiopisk honning og Mestergrønn om import av fairtrade roser.