Angola

Etter selvstendigheten i 1975 var landet i borgerkrig nesten sammenhengende fram til 2002. Fordeling av naturressurser var en viktig årsak til krigen og bidro til at den ble så langvarig. Da freden kom ventet et gigantisk oppbyggingsarbeid. Angola er et ”annerledes” land for Norge i Afrika.  Bistandsavhengigheten er svært lav – under 0,3 prosent av inntektssiden i statsbudsjettet kan relateres til offentlig bistand. Men landet har fortsatt et enormt behov for faglig bistand, noe regjeringen stadig gir uttrykk for.

Utfordringen for Angola er å sikre en effektiv og bærekraftig utnyttelse av naturressursene slik at dette skjer på en måte som gjør at landet har kontroll med ressursene og at inntektene kommer landets befolkning til gode.

2010 ble følgende fire hovedsatsingsområder prioritert:

• Fremme norsk næringsliv i Angola
• Godt styresett og kamp mot korrupsjon
• Olje og ren energi
• Klima og bærekraftig utvikling.

I tillegg vektla ambassaden disse innsatsområdene: Kvinner og likestilling, menneskerettigheter samt styrking av den politiske dialogen.

Norges utviklingshjelp har gradvis blitt redusert overfor Angola. I de nærmeste år vil den gjenværende bistand være konsentrert omkring faglige rådgivingstjenester innen naturressursforvaltning (olje, ren energi, miljø og fisk) samt støtte til det sivile samfunn.

Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp er til stede i Angola og har omfattende samarbeid med sivilt samfunn i Angola.

Petroleum

På petroleumssiden startet samarbeidet mellom Norge og Angola i 1987. Totale kostnader for disse årene ligger på 135 millioner kroner.  Mye av pengene går til å betale norske institusjoner for deres tjenester –  Angola betaler mye av egne utgifter. Den norske støtten har bidratt til blant annet dette:

• Utarbeidelse av ny petroleumslov som trådte i kraft i 2004. I ettertid er det utarbeidet en rekke forskrifter til loven, deriblant forskrifter knyttet til miljø og sikkerhet.
• Myndighetenes andel av inntekter fra petroleumsvirksomheten har steget. Overføring av kompetanse fra Norge har hatt stor effekt.
• Det er større åpenhet om statens inntekter fra olje, blant annet ligger statsbudsjettet ute på internett.
• Basert på erfaringene fra Statens Pensjonsfond i Norge er tilsvarende fond under etablering i Angola.
• Gjennom flere år er det uteksaminert cirka 45 undervannsteknikere per år. Det rapporteres at alle disse har fått arbeid innenfor sektoren.
• Samarbeidet anses for å være vellykket og relevant.

Likestilling

Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet er fornyet fram til 2013. Strategien spisser innsatsen mot sju pilotland. Fem er afrikanske. Pilotlandene er Angola , Etiopia, Malawi, Mosambik, Uganda, Nepal og Nicaragua.

Disse temaene er sentrale for satsingen på likestilling:

• Kvinners makt og deltakelse i samfunnet.
• Retten til kontroll over egen kropp og seksualitet.
• Retten til et liv uten vold.

Regjeringen vil også koble kvinner og likestilling til andre satsinger. Det gjelder alt fra klima og miljø til fred og forsoning.

Minerydding

Siden 1995 har Norge bidratt med over 200 millioner kroner til minerydding i Angola. I 2009 ble 2 884 965 m2 ryddet for norske penger, langt mer enn det som var planlagt.

Den store økningen i ryddet land skyldes det nye systemet for klarering som nå er adoptert av alle partnere og myndigheter i Angola. Systemet ble presentert av Norsk Folkehjelp på et landsdekkende seminar der både myndigheter, mineryddingsaksjoner og private mineryddeselskaper deltok. Myndighetene dekket selv utgiftene til seminaret, en klar indikasjon på den verdien de tillegger Norsk Folkehjelps bidrag.

Norsk næringsliv

Blant norskregistrerte selskaper som er engasjert i Angola er:
Statoil, DNV, Norsk Hydro, Aker Solutions, FMC Technologies, Yara, Anoma Angola SA, Seabird Exploration PGS Angola, Marine Subsea AS, Rain Power, Hugin Explorer Luanda, Bourbon, Areva, Appiah Endresen & Co, Vetcogray (metalúrgica), Farstad Shipping/Kuona & Farstad Lda, CECON og Oddfjell Drilling.