Hva er evaluering av bistand?

Evalueringer er systematiske og objektive vurderinger av planlagte, pågående eller avsluttede program eller policytiltak. Både utforming, gjennomføring og resultat vurderes. Evalueringer er utført av uavhengige fagfolk.

Evalueringer vurderer ikke bare om tingene er riktig gjort, men om de riktige tingene blir gjort.

Prinsipper for evaluering

Arbeidet skal bygge på OECD/DACs retningslinjer for evaluering, samtfølgende prinsipper:

  • Evalueringer skal utføres av eksterne fagmiljøer som er objektive og uavhengige av kontroll fra dem som har ansvar for planlegging og gjennomføring av vedkommende tiltak. Full tilgang til informasjon skal gis evalueringsteamet
  • Evalueringene skal tilfredsstille visse kvalitetsstandarder (attribusjon, åpenhet om kilder, styrker og svakheter i metode, triangulering av data, og logisk sammenheng mellom data, funn, konklusjoner og anbefalinger, etc.)
  • Alle evalueringer gjøres offentlig tilgjengelig
  • Evalueringene skal ha systemer for oppfølging

Disse kravene er basert på langvarige erfaringer med evalueringsarbeid både i multi- og bilaterale organ og som er nedfelt i kvalitetsstandarder, slik som i DAC's prinsipper for evaluering av utviklingsbistand.

Ulike former for evalueringer:

Formative evalueringer:

Evalueringer som først og fremst tar sikte på å avklare årsakene til at et tiltak ble mer eller mindre vellykket, blir ofte omtalt som formative evalueringer, da denne kunnskapen  kan brukes til å forme kommende tiltak.

Summative evalueringer:

Tar først og fremst sikte på å oppsummere hva som ble resultatene, og vurdere hvor verdifullt de oppnådde resultatene har vært. Erfaringene tilsier at skal evalueringer være gode læringsinstrument så bør de berørte interessentene (stakeholders) delta i arbeidet med å planlegge evalueringen, og også kunne kommentere faktaopplysninger og vurderinger som blir lagt fram i rapporten fra evalueringen.

Midtveis- og sluttevalueringer:

Evalueringer er primært tilbakeskuende og fokuserer på erfaringene fra et tiltak, enten et tiltak er avsluttet eller er under gjennomføring. Men læringsoppgaven tilsier at en prioriterer erfaringer som vil være nyttige også i tiden som kommer. Det er ikke uvanlig når et relativt langvarig tiltak er kommet vel i gang at det blir gjennomført en midtveisevaluering for eventuelt å kunne korrigere underveis.

Formålet med en sluttevaluering er å dokumentere forholdene ved avslutningen av et tiltak, eller for å klargjøre om det er behov for å videreføre/følge det opp med andre tiltak enten av Norad eller samarbeidspartner(e). Men evalueringer har ikke som formål å forhåndsvurdere (appraise) konkrete forslag enten dette er en videreføring eller nye tiltak. De vil imidlertid ofte bli gjennomført som et bidrag til slike framtidsrettede prosesser.

Fellesevalueringer:

I de tilfelle hvor flere land har felles interesse av å kontrollere eller lære av tiltak går disse partene ofte sammen om fellesevalueringer (joint-evaluations), også for å lette presset på mottakerne av bistanden (harmonisering). Erfaringene så langt er at slike evalueringer, hvor flere land skal bli enige om prioriteringer og metodiske opplegg, er tid- og ressurskrevende. Men kvaliteten på fellesevalueringer kan også være bedre, trolig fordi en bruker mer tid på planlegging og kan trekke veksler på mer erfaring og innsikt.

Evalueringer vs Gjennomganger:

Evalueringer skiller seg fra systematisk overvåkning (monitoring) og gjennomganger (reviews). Gjennomganger er en integrert del av overvåkningssystem og verktøy for at partnere og givere kan vurdere om tiltaket/programmet utvikler seg som planlagt.