Ny rapport: Kontanter i humanitært arbeid og gjenoppbygging virker

gatebilde med et banklokale i bakgrunn
Foto: Anja Hem

Kontantoverføringer er de siste årene blitt et anerkjent virkemiddel i humanitær bistand, gjenoppbygging og som bidrag til å etablere sikkerhetsnett for sårbare og ekstremt fattige hushold. Det går ganske enkelt ut på å erstatte tradisjonell bistand i form av mat, varer og tjenester med overføring av kontanter til individer, husholdninger eller grupper.  Beslutningen om bruk av pengene overføres fra giver til mottaker. Internasjonale studier anbefaler derfor at kontanter bør vurderes på linje med andre virkemidler i humanitære situasjoner og i overgangsfaser, også med tanke på å stimulere lokale markeder.  Det kan gjøres på gamlemåten med penger i hånden, eller gjennom banksystemet. Moderne teknologi, som overføring av penger via mobiltelefon har revolusjonert feltet.


På denne bakgrunn ga HUM-seksjonen i UD Norad oppdrag å se nærmere på kunnskapsstatus og praksis på bruk av kontanter i humanitært arbeid og gjenoppbygging. Scanteam ble engasjert til å foreta en kartlegging og bidra til å arrangere et seminar om temaet, som ble avholdt på Utviklingshuset 4. mai.


Kartleggingen og seminaret oppsummerte følgende:


Kontantoverføringer er blitt et utbredt og generelt akseptert virkemiddel. Noen givere og organisasjoner har innført regelen om at kontanter skal vurderes som første alternativ, eller på linje med andre alternativ uansett hvilken sektor eller målgruppe innsatsen er rettet mot.


Kontanter brukes nå ikke bare som erstatning for matleveranser, men også i andre typer innsatser, som for eksempel ved demobilisering av væpnede grupper, matsikkerhetstiltak, husbygging og for å gjenopprette befolkningens levebrød etter naturkatastrofer og konflikt.


Som for all annen form for bistand og nødhjelp er det konteksten som avgjør hvor relevant og nyttig kontantoverføringer er. Gode analyser av behov, markeder og sosiale forhold er avgjørende for riktig respons. Slike analyser bidrar til bedre kunnskap om lokalsamfunnet og hva folks egentlige behov er, en tilleggsverdi i seg selv. Ikke minst sikrer det bedre resultater.


Generelt er det gode resultater av kontantbaserte mekanismer. Kontanter kan bidra til å skape positive ringvirkninger i lokaløkonomien. Generelt er også erfaringen at kontantoverføringer bidrar til å styrke målgruppens økonomi og gi verdighet tilbake til menneskers liv. Det er få eksempler på at bruk av kontanter ikke var riktig avgjørelse. På seminaret ble det vist til at i et hiv/aids-program fikk deltakerne utbetalinger i henhold til hvor syke de var. Det er ikke dermed sagt at kontantoverføringer i seg selv ikke var riktig, men den konkrete utformingen av mekanismen kan ha bidratt til at folk kuttet ut medisiner.


Kontantbaserte tilnærminger har vært effektive for å nå spesielt utsatt grupper og har bidratt til å innføre dem i et mer moderne pengesystem.  Et program i Nord-Uganda viser at kombinasjonen kontantoverføringer og spare- og låneklubber har vært effektiv i å styrke sårbare gruppers spare- og inntekstevne. Se rapport fra midtveisgjennomgangen av programmet her: http://www.norad.no/en/Tools+and+publications/Publications/Publication+Page?key=315324


Kontanter kan være mer kostnadseffektive en ”vanlige” overføringer, blant annet fordi logistikkoperasjoner blir redusert og utgifter til administrasjon og overvåkingsmekanismer lavere.


Antakelser om risiko må nyanseres. Ny kunnskap viser at det er fullt mulig å levere kontanter også i usikre områder. Samtidig er det ikke påvist større korrupsjonsrisiko ved kontantoverføringer enn ved mer tradisjonelle mekanismer. Antakelser om hvordan kontantoverføringer positivt eller negativt påvirker likestilling, maktforhold og vold i familien og nærmiljøet må utforskes videre. Igjen er det de faktiske forholdene på bakken som blir avgjørende.


De fleste store multilaterale organisasjonene og en rekke lands myndigheter, internasjonale og lokale frivillige organisasjoner har tatt i bruk virkemiddelet. Men det er begrenset interesse for kunnskap om og bruk av virkemiddelet blant de norske organisasjonene.


Læringsnettverket CALP er opprettet for å stimulere til læring og informasjonsdeling om bruk at kontanter i humanitære situasjoner.  De har etablert et nyttig nettsted: http://www.cashlearning.org/.


ODI har også utgitt en rekke rapporter om bruk at kontanter i humanitære operasjoner: http://www.odi.org.uk/work/programmes/humanitarian-policy-group/


Den fullstendige rapporten “We accept Cash: Mapping Study on the Use of Cash Transfers in Humanitarian, Recovery and Transitional Responses” finnes her.