Norsk bistand har aldri vært større
Norsk bistand i tall:
Norads statistikkportal Norsk bistand i tall gir full oversikt over hva norske bistandskroner går til. Portalen oppdateres årlig og inneholder nå helt ferske tall fra 2013.
- Tallene viser et stabilt og høyt nivå på norsk bistand. I 2013 kom bistanden over én prosent av BNI, sier Norad-direktør Villa Kulild.
Bistanden utgjorde 1,07 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) i 2013, en økning fra 0,93 prosent året før.
- God statistikk med oversikt over hva norske bistandspenger går til er viktig informasjon til norske skattebetalere, og er med på å sikre åpenhet om bistanden, sier Kulild.
- Det er viktig med mer resultatfokus i bistanden. Pr i dag er innsatsen spredt for tynt: over for mange land og prosjekter. Et viktig tiltak for å sikre mer effektiv bruk av bistandsmidler, er å konsentrere innsatsen, sier utenriksminister Børge Brende.
Brasil mottok mest bistand
Brasil var det landet som mottok klart mest norsk bistand i 2013 med om lag 4 milliarder kroner. 3,9 milliarder av dette gikk til Amazonasfondet under klima- og skogsatsingen .
2,9 milliarder kroner var en ekstraordinær utbetaling for redusert avskoging i Amazonas som er bevilget over tidligere års statsbudsjetter.
Andre store mottakerland i 2013 var Afghanistan (744 millioner), Palestina (632 millioner) og Malawi (631 millioner).
Mer til de fattigste landene
Ti største mottakerland:
Tallene er oppgitt i millioner kroner. Oppgang fra i fjor i parentes.
- Brasil 3 989 (220 %)
- Afghanistan 744 (2 %)
- Palestina 632 (1 %)
- Malawi 631 (56 %)
- Tanzania 585 (9 %)
- Sør-Sudan 536 (25 %)
- Uganda 411 (35 %)
- Syria 405 (420 %)
- Somalia 371 (82 %)
- Etiopia 359 (58 %)
Bistanden til de minst utviklede landene økte til 6,2 milliarder kroner i 2013. Dette er om lag 800 millioner kroner mer enn i 2012. Av de minst utviklede landene mottok Afghanistan mest med 744 millioner kroner i 2013. De elleve neste landene på listen over minst utviklede land som mottok mest offisiell norsk bistand ligger i Afrika sør for Sahara. Av disse mottok Malawi mest med 631 millioner kroner.
Likevel var andelen av total bistand som gikk til de minst utviklede landene i 2013 mindre enn i 2012. Denne nedgangen må ses i lys av de store utbetalingene til Brasil, et land som er definert som et øvre mellominntektsland.
- Det er store behov i verden: 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom, og millioner av mennesker er rammet av humanitære kriser og trenger nødhjelp. Norge bidrar betydelig til å lindre humanitære kriser, bekjempe fattigdom og styrke menneskerettigheter over hele verden, sier Brende.
1 av 4 kroner gjennom FN
Den brasilianske utviklingsbanken (BNDES) var største avtalepartner i 2013, som følge av Brasil-overføringen. Den mottok 3,9 milliarder kroner eller 12 prosent av den totale bistanden. Deretter følger FN-organisasjonene UNDP (FNs utviklingsprogram) og UNICEF (FNs barnefond), med henholdsvis 2 og 1,4 milliarder kroner. Totalt mottok de ulike FN-organisasjonene om lag 8 milliarder kroner i norsk offisiell bistand i 2013. Dette utgjør 24 prosent av den totale bistanden.
- Alle illustrasjoner kan sees i større format og lastes ned her
Økt bistand til miljø og energi
Miljø og energi er den sektoren som økte mest som følge av overføringene til Brasil. Til sammen 7 milliarder kroner gikk til sektoren i 2013, mot 4,8 milliarder i 2012, dette til tross for at Norfunds investeringer i vannkraft var betydelig lavere i 2013 sammenlignet med året før.
Det har også vært en stor økning i humanitær bistand, og innen helse og sosiale tjenester. Førstnevnte skyldes først og fremst nødhjelp til Syria, DR Kongo, Sudan, Sør-Sudan og Filippinene.
Utdanningsbistand utgjorde fem prosent i 2013, mot seks prosent året før.
- Utdanning er blant de viktigste byggesteinene i et samfunn. Utdanning som en samlet del av bistanden har dessverre gått ned de siste åtte årene. I år øker vi støtten til utdanning. Fattigdommen i lavinntektsland kunne vært redusert med 12 prosent hvis alle barn kunne lese og skrive. Land med tilgang til utdanning for alle har bedre forutsetninger for å skape vekst og velferd. Et krafttak for utdanning er en god investering, sier Brende.
Brasil og utbetalingene til Amazonasfondet
I 2013 utgjorde norsk bistand til Brasil 4 milliarder kroner, hvorav 3,9 milliarder gikk til Amazonasfondet, som styres av den brasilianske utviklingsbanken (BNDES). Norges bidrag til bevaring av regnskog i Brasil beregnes på grunnlag av nedgangen i Brasils avskoging. Fordi Brasil har lykkes med store reduksjoner i avskogingen har landet gjort seg fortjent til betydelig støtte fra Norge de siste årene. Den kraftige økningen i bistanden til Brasil i 2013 skyldes at 2,9 milliarder som allerede var satt av for tidligere års resultater sto på konto og ble overført til Brasil først i 2013.
- Brasils reduserte avskoging de senere årene er sannsynligvis verdens største klimatiltak. Rapporten fra FNs klimapanel som kom 31. mars var ganske klar på de alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Verdens skoger er en viktig klimaløsning. De regulerer globale og lokale nedbørsmønstre, lagrer enorme mengder karbon, produserer vann og er sikkerhetsnett og levebrød for millioner av fattige mennesker. Resultatbasert betaling for redusert avskoging er god bruk av bistandspenger, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.