Globale utfordringer: Har vi de virkemidlene vi trenger?
- De siste årene har vi sett at det blir stilt spørsmål til universelle verdier. Påstander om at det er vestlige tema, eller at menneskerettigheter er et internt anliggende for et land. Dette kan vi ikke godta, sier utenriksminister Børge Brende.
- Det vi vet er at om menneskerettigheter ikke tas seriøst, fører det land inn i en negativ sirkel. Vi må sette menneskerettigheter på agendaen. Når vi diskuterer nye utviklingsmål, må godt styresett og menneskerettigheter med. Da kan vi også måle om land leverer på disse målene.
- Se konferansen igjen: Norad-konferansen 2014
- Vi er alle mennesker
- Det er et misforhold mellom lands tilslutning til ulike konvensjoner og implementering av disse. 2014 har vært et av de vanskeligste årene for menneskerettigheter. Vi ser en tilbakegang i regjeringer og institusjoner, som ikke ønsker å anerkjenne folks rett til å ytre seg, sier Flavia Pansieri, FNs visehøykommissær for menneskerettigheter.
Ifølge Pansieri bruker noen argumenter om at deres kulturelle identitet må ivaretas.
- Hva betyr det? Vi er alle mennesker, understreket Pansieri.
- Hva kan vi gjøre? Vi kan på nytt forplikte oss til de rettighetene vi står for.
Komplekse kriser
Helen Clark, leder av FNs utviklingsprogram (UNDP), gikk inn på at vi møter mange komplekse kriser. Kan noen huske så manger? Spurte hun, og ramset opp kriser fra de arabiske landene i øst, via Somalia og Sør-Sudan og vest over Sahel-beltet.
Mens noen av landene er i en overgang fra undertrykkende regimer, har andre land ledere som har sittet lenge og som går langt for å beholde makten, ifølge Clark. Andre steder blir ikke rettigheter, som LHBTI-rettigheter (rettigheter for lesbiske, homofile, bifile, trans- eller intersexpersoner) anerkjent. Dette er et stort tema nå, å få etablert disse rettighetene, understreket Clark.
Les hele Clarks innlegg under Norad-konferansen: Democratic Governance, Human Rights, and Development
- Kultur av menneskerettigheter
Etter hvert kom også Kailash Satyarthi, Nobels fredsprisvinner 2014, inn på scenen og tok del i debatten. Han understreket at konstitusjonelt og juridiske rammer er viktig, men hadde også et annet budskap.
- Vi må skape en kultur av menneskerettigheter. Vi må ta det inn i hverdagen vår.
Han fikk støtte av Helen Clark som vektla at det er viktig at folk kjenner til – og kan kreve – sine rettigheter.
Utenriksminister Brende minnet om at FN er bygget på tre pilarer; sikkerhet, utvikling og menneskerettigheter.
- Noen ganger føler jeg at den siste er litt glemt. Menneskerettigheter og respekt for andre vil kunne hindre sitasjoner hvor man kommer i konflikt. Hvordan kan man få utvikling om man ikke respekterer fundamentale verdier som vi bygger samfunnet vårt på? Spurte han.
Barndom for barn
I år er det 25 år siden FNs barnekonvensjon ble vedtatt. Dette er den konvensjonen som er ratifisert av flest land i verden. Barnekonvensjonen slår fast at barn blant annet har rett til et navn, utdanning, hvile og fritid til å delta. Konvensjonen gir dem også rett til å delta - ikke bare å bli hørt - i beslutninger som berører dem.
På konferansen fikk Nobels fredsprisvinner Satyarthi spørsmål om hvordan vi kan sikre alle barn en barndom?
Han svarte med å si at vi kan ikke generalisere alt barnearbeid: Du har de som jobber og hjelper familien, og som samtidig tar utdanning. Du har de som blir satt i arbeid fordi de er billigere arbeidskraft enn voksne, og du har barn som er slaver, som behandles verre enn dyr.
- Det første er greit – hvis de lærer et yrke. Men det kan ikke være økonomisk, mental eller seksuell utnyttelse av barna. Om de er slaver, må vi redde dem med en gang. Det finnes ingen unnskyldning. Vi kan ikke la slaveri pågå, understreket han.
- Det må være sterke lover. Utdanning må gis til alle barn.
