Demokrati gir vekst også i svake stater

Carl Henrik Knutsen fikk prisen for artikkelen «Democracy, State Capacity, and Economic Growth» , fagfellevurdert og publisert i det tverrfaglige tidsskriftet World Development i 2013. Via statistisk analyse viste han at også land med svakt statsapparat oppnår bedre økonomisk vekst ved å være demokratier. 

Intervjuet er utført av Gry Tina Tinde, seniorrådgiver ved avdeling for helse, utdanning og forskning i Norad.

Brød eller frihet?

- Gratulerer med prisen og artikkelen din om sammenhengen mellom demokrati og økonomisk vekst. Med eksempler i Afrika sør for Sahara har du konkludert at demokrati er en viktig forutsetning for økonomisk vekst, spesielt i svake stater. I intervjuet ditt med Bistandsaktuelt får vi detaljer om sammenlikningene du gjorde mellom land. Funn som du og andre forskere gjør er viktige for å informere internasjonalt samarbeid for utvikling. Hvordan synes du utenriksminister Børge Brende og hans kolleger i lav- og mellominntektsland burde bruke funnene dine?

- Noen sier at man må velge mellom brød og frihet, at man må prioritere. Det viktigste budskapet fra studien er at det ikke er nødvendig. I analysen kan beslutningstakere finne nyttig bakgrunnsinformasjon. Artikkelen tar tak i de store spørsmålene. Et klart funn er at land med demokrati vil bruke ressurser på en mer vekstfremmende måte. Når man tar avgjørelser om bistand, har man ofte mye å ta hensyn til. Men hvis alt annet er likt i vurderingen av tunge prosjekter, og det ene landet er mer demokratisk, bør man støtte dette. Prosjektet kan ofte iverksettes på en bedre måte i demokratier. Samtidig går jo gevinstene av demokrati langt ut over det bistandssamarbeid kan oppnå, men det kan altså være et positivt samspill mellom de to.

Hvordan gjøre funnene kjent?

- Hvordan kan man best gjøre funnene dine kjent for udemokratiske ledere? Kom gjerne med noen spenstige forslag.

- Jeg har tidligere deltatt på konferanser og workshops som både inkluderer akademikere og politikere fra ulike land, både demokratiske og udemokratiske. Dette er en måte å gjøre funnene kjent på (som ikke alltid kun vil ha positive aspekter; jeg jobber blant annet med analyser om hvordan ledere og regimer beholder makten). Ellers leser jo også diktatorer The Economist, for eksempel, og ser CNN, så å sikre omtale i store internasjonale medier er et annet forslag.

Hvordan integrere kjønnsperspektivet?

- En får håpe at du fortsetter å gruble, regne og dokumentere på områder knyttet til demokrati og vekst. Som kjent er kvinners likeverdige deltakelse i arbeids- og samfunnsliv viktig for økonomisk vekst og demokrati, noe Norge er et eksempel på. Behovet for å integrere kjønnsperspektiver i norsk utviklingspolitikk ble for første gang tatt opp formelt i en Stortingsmelding for 1974-75. Norge støtter utviklingsforskning via Forskningsrådet med over 200 millioner kroner i året. Et eget forskningsprogram der tar opp emner knyttet til kvinner og likestilling. Hvordan ville du integrere kjønnsperspektiver i sammenliknende studier av demokrati og økonomisk utvikling?

- Empiriske studier av disse spørsmålene ville vært veldig spennende å forfølge. Heller enn å tenke kreativt rundt hvordan kjønnsperspektivet skal integreres med eksisterende spørsmål, teoretiske rammeverk og analyser, tror jeg det er mer fruktbart å utforske konkrete hypoteser som «Økt politisk deltakelse blant kvinner leder til høyere økonomisk vekst, alt annet likt» i selvstendige studier. Mulighetene for å gjøre dette på en tilfredsstillende måte vil avhenge, blant annet, av datatilfanget på relevante variabler om kvinners og menns deltakelse i politikk og arbeidsmarked.

Hva vil du se nærmere på?

- Prisen på 50 000 kroner skal «fortrinnsvis benyttes til vitenskapelige formål». Hvilken spennende aktivitet skal du bruke prisen på? Uansett om det er aktuelt å bruke beløpet på dette eller ikke - hvis du kunne velge et lav- eller mellominntektsland for et forskningsopphold, hvilket skulle det bli, og hva ville du se nærmere på?

- Jeg har ennå ikke bestemt meg, men det mangler ikke på gode formål. Et aktuelt alternativ er kodingen av et nytt datasett på ulike karakteristika ved demokratiske overganger. Valg av eventuelt land henger nøye sammen med den aktuelle problemstillingen jeg analyserer, men en nærmere studie av politikken og de konkrete mekanismene som leder til suksessfull vekst i demokratier kunne f.eks. antyde Botswana som et godt alternativ.

Hvordan øke samarbeidet og interessen?

- Hva kan norske statsvitere som deg gjøre for å etablere forskersamarbeid med kolleger i lavinntektsland? Hva kan Norad gjøre for å øke interessen blant norske akademikere for forskersamarbeid mellom nord og sør?

- Forskersamarbeid, innenfor og på tvers av grenser, fungerer etter mitt syn best når man i utgangspunktet har et klart definert problem eller prosjekt. Et klart definert behov, for eksempel i form av innsamling av nye data, eller en artikkelidé, gjerne født i lett samtale over en øl etter en konferanse, leder ofte til godt samarbeid. Dette vil si at både tilgjengelige midler til konkrete, større prosjekter som utvikling av kryssnasjonale datasett og støtte til konferanser der forskere fra ulike land deltar vil kunne bidra.

På Twitter?

- I Utenriksdepartementets strategi frem mot 2017 står det: «Sosiale medier skal forankres som strategisk kommunikasjonsverktøy i tjenesten.» Dette vil gi gode muligheter for kommunikasjon med forskere på temaer som er viktige for demokrati og utvikling. Når ser vi deg på Twitter?

- Innen sommeren.

I alt kom 15 artikler inn fra universiteter i hele Norge. Norad var representert i juryen ved Paul R. Fife, direktør for Avdelingen for helse, utdanning og forskning.