Bistand gjennom frivillige organisasjoner nytter
Siden 1990 har hele 20-25 % av norsk bistand blitt kanalisert gjennom frivillige organisasjoner. Norads sivilsamfunnspanel har nå sett på effekten av dette arbeidet. Bedre helse, mer utdanning og økte inntekter er oppnådd, og prosjekter når ofte sine kortsiktige mål. Spørsmålet er mer om denne form for hjelp har hatt Har den bidratt til utvikling?
- Panelet slår fast at organisasjonene har oppnådd viktige resultater for fattige mennesker og lokalsamfunn, men at det fortsatt er en utfordring å skape dyptgripende og langsiktige virkninger utover for små og avgrensede målgrupper, sier Norads direktør Villa Kulild.
Viktig samfunnsrolle
Panelet har funnet flere eksempler på bredere og langsiktige effekter – hvor norske organisasjoner har bidratt til å skape debatt, påvirke og endre urettferdige lover og sette i gang ny virksomhet. Det gjelder i særlig grad innen sosial sektor, som for funksjonshemmede i Malawi og Nepal, kvinner og kjønnslemlestelse i Etiopia og Hiv/Aids i Vietnam. En liten organisasjon som Himal Partner har hatt stor betydning for utviklingen av energisektoren i Nepal. Det er også eksempler på organisasjoner som er effektive ”vaktbikkjer” overfor korrupt politikk og maktmisbruk. Den katolske kirken i Malawi leverer viktige premisser til en mer åpen og informert politisk debatt.
- Det sivile samfunn har en egenverdi som del av et demokratisk samfunn, der enkeltmennesker og grupper kan gi uttrykk for sine meninger og interesser og være pådrivere for at myndighetene fører en politikk som gir grunnlag for bærekraftig utvikling for landets befolkning. Det er bekymringsfullt at flere land systematisk undertrykker arbeidsvilkårene for sine sivilsamfunn, sier Kulild.
For kortsiktig
Panelet påpeker at en av utfordringene er for kortsiktige perspektiv. Mange prosjekter søker å endre kompliserte prosesser som vold i hjemmet i Vietnam, fredsbygging i Vest-Nepal og forsoning mellom religiøse grupper i Etiopia. Men det er urealistisk å forvente kortsiktige resultater. Forholdene kan lett bli verre før de blir bedre. Det er behov for et langsiktig engasjement og perspektiv.
- Etter 50 år med bistand spør vi oss - Hva har vi lært? To helt sentrale lærdommer er at det tar lang tid å oppnå samfunnsendrende effekter og at bistanden kun er ett av flere nødvendige virkemidler. Behovet for et langsiktig tidsperspektiv er også et av hovedfunnene i denne gjennomgangen, sier Kulild.
Mangler helhet
Panelet viser også at den norske støtten er fragmentert. Det er eksempler fra Malawi og Nepal hvor organisasjonene arbeider bredt innen helse og utdanning, men der de fleste prosjekter er for små til å gjøre en forskjell. Få organisasjoner gjør en helhetlig analyse av behov for så å ta strategiske valg.
Det er svak koordinering mellom internasjonale og nasjonale organisasjoner og med lokale og sentrale myndigheter. Konkurransen mellom organisasjonene er stor. Det er ingen som har et overordnet koordinerende ansvar. De nasjonale organisasjonene er ofte dårlig organisert, og det stilles spørsmål ved deres demokratiske forankring. For sterkt engasjement fra myndighetenes side kan begrense uavhengigheten til det sivile samfunn. Norge kanaliserer støtte både gjennom frivillige organisasjoner og gjennom ambassader – hvor den ene kanalen er skilt fra den andre. Det er få forsøk på å få til en mer helhetlig bistand til en sektor, et tema eller land.
Trenger økt kunnskap og mer realisme
Panelet understreker viktigheten av kontekst, kultur og historie. Hva som lykkes et sted, vil ikke nødvendigvis fungere et annet. Det er helt avgjørende at organisasjonene og Norad forstår situasjonen i hvert enkelt land, for å kunne ta beslutninger om hva som bidrar best til utvikling, reduksjon av fattigdom og fredsbygging.
Det sivile samfunn kan ikke gjøres ansvarlig for fortsatt fattigdom i et land eller ufred i et annet. Andre aktører og samfunnsfaktorer er langt mer avgjørende. Det antas at utvikling er en lineær prosess som sakte, men sikkert går framover. Virkeligheten er ofte annerledes. Kortsiktig suksess er ingen garanti for langsiktige resultater. Tilbakeskritt trenger heller ikke bety manglende resultater på lang sikt.
- Jeg er veldig fornøyd med den innsatsen Panelet har gjort for å belyse disse viktige problemstillingene. Funnene vil hjelpe oss i arbeidet med å sikre bedre resultater av vår støtte til sivilsamfunn, avslutter Kulild.