Fire lyspærer gir ny hverdag
Strømmen får hun fra solcellepanelene hun har hatt i tre år. Til sammen har hun fire lyspærer - en på kjøkkenet, en i rommet ved siden av hvor dyrene tilbringer natta, en utendørs ved utedoen og en i soverommet i andre etasje.
- Sønnene mine kjøpte panelene og hjalp meg å sette dem opp. Det gjør det lettere for meg å jobbe, og lettere for sønnene mine å studere. Jeg synes det er veldig bra å ha elektrisitet. Før brukte vi parafinlamper som forurenset luften inne. Nå er det ren og fin luft, forteller Mainati.
Fra parafin til solceller
Før hun fikk på plass solcellepaneler, brukte hun de tradisjonelle «tuki»-lampene. Disse lampene er fylt med parafin, og tennes med fyrstikker eller lightere. De er forurensende, og fører til røyk i huset og sot på veggene.
Ikke alle husene i Mainatis landsby har tilgang til strøm. Hun tror ti hus har solcellepanel.
- Jeg tror ikke alle har råd. Ellers ville de nok ha installert det, sier hun.
Etterspurt bistand
I Nepal er infrastrukturen dårlig utbygd. Under halvparten av landets husholdninger har tilknytning til det nasjonale strømnettet. De som er tilknyttet, opplever ofte at nettet er overbelastet – og at strømmen blir borte.
Gjennom norskstøttede ESAP (Energy Sector Assistance Program) har nærmere 400.000 husholdninger på landsbygda fått tilgang til strøm gjennom mikrovannkraftverk eller solcellepanel som Sita Mainati. Nå er et nytt program iverksatt som har om mål å sikre en 750.000 flere husholdninger de samme mulighetene.
- Dette har vært drevet etter etterspørsel. Folk kan selv bestemme om de vil ha mikrovannkraft eller solcellepaneler. Om de har god tilgang på vann, og er en større gruppe som har råd, velger de gjerne mikrovannkraft. Dersom det ikke er mulig, om det er et avsidesliggende område, eller om de ikke har tilgang på nok vann, bruker de gjerne solcellepaneler, forteller Devendra Adhikari, component manager i ESAP.
Mikrovannkraft gir liv til mobilen
På den andre siden av dalen fra Sita Mainatis hus, har en annen landsby fått bygget et mikrovannkraftanlegg. Dette sørger for strøm til 180 husholdninger, forteller Pradhan Buddha Lama.
- Før vi fikk mikrokraftverket, hadde vi ikke strøm. Vi hadde heller ikke solcellepanel, og brukte de tradisjonelle lampene «tuki». Vi bruker strømmen hovedsakelig til lys, men også til datamaskiner, tv, en kyllingfarm og en rismølle.
- Det vi har sett, er at folk har fått tilgang til moderne teknologi og informasjon. Selv på landsbygda har folk fått tilgang til mobiltelefon, som de trenger å lade. Fjernsyn har blitt mer tilgjengelig, så folk kan følge med på hva som skjer utenfor sitt område. Jeg mener dette kommer fra bedre energitilgang, og som bidrar til å koble dem til verden, sier Devendra Adhikari.
Også Til Rupa Payamajhee er veldig fornøyd med at landsbyen har fått på plass strøm. Selv bruker hun blant annet strømmen til å høre på radio og lade mobilen sin. Den er kjekk å ha ettersom resten av familien har flyttet til hovedstaden Kathmandu, hvor mannen arbeider som sjåfør og barna går på skole.