EVALUERING AV PROSJEKT GLO-01/413-5,UTDANNING AV UNGE JENTER OG KVINNER, VILLA LOBOS, GUATEMALA 2004

Description

Background

Fundación Debora har sin opprinnelse i den guatemalanske organisasjonen knyttet til det internasjonale nettverket Hvite Bånd. Prosjektet som evalueres her startet etter kontakt med det norske Hvite Bånd som viste interesse for å støtte arbeid i Guatemala. I 1996 ble det gjennomført et sosioøkonomisk studie i ulike fattige by områder i Guatemala by og Villa Lobos ble valgt ut som prosjektområdet basert på kriterier om behov blant befolkningen og fravær av andre organisasjoner med et tilsvarende arbeid.

Purpose/objective

Etter å ha mottatt støtte i syv år var det behov for en evaluering av prosjektet bl.a. for å se på måloppnåelse i forhold til bruk av midler og for å se på selve organiseringen av prosjektet, planlegging og rapportering og eierforholdet rundt huset/tomten som prosjektet har. Det var også behov for å en gjennomgang av hvordan organisasjonssamarbeidet mellom Det Hvite Bånd i Norge og Debora fungerer.
Organisasjonen ble evaluert i 2000, men det ønskes nå en mer omfattende evaluering.

Methodology

diskusjoner og intervjuer med: ledelsen i prosjektet, ansatte i prosjektet. målgruppen for prosjektet, eksterne som kjenner til prosjektet, viktige samarbeidspartnere, Det Hvite Bånd i Norge

gjennomgang av dokumenter: prosjektbeskrivelser, søknader og årsrapporter, økonomiske rapporter, forrige evaluering andre relevante dokumenter (fra FOKUS, prosjektet & norsk partner)

Key findings

1. Stiftelsen har utviklet et godt barnehagetilbud som bidrar til barnas utvikling og læring, samt en forbedring i deres ernærings- og helsetilstand. Barnehagen representerer et trygt tilbud for barna og en avlastning for arbeidende mødre og kursdeltakere.
2. Utdannings- og yrkesopplæringstilbudet til kvinnene har blitt styrket og kvaliteten er god. Kvinnene føler seg respektert og mange har styrket selvtilliten ved at de lærer å lese og skrive eller å mestre et håndverk. Mange har aldri tidligere hatt muligheten til å utdanne seg enten på grunn av at kvinner ikke blir tatt i betraktning, på grunn av pris eller avstand. Deltakelsen blir derfor sett på som en ny mulighet.
3. Kvinnene bruker det de lærer til å skaffe seg ekstrainntekter. Flere kunne tenke seg å etablere sin egen virksomhet og det anbefales å vurdere videre tiltak der kvinner i fellesskap kan utvikle det de har lært gjennom kursvirksomheten. På den måten kan også en mer systematisk oppfølging av kvinnene finne sted.
4. I forhold til barnehagen og opplæringstiltakene anbefales det å utarbeide inntakskriteriene skriftlig, samt å finne ordninger som fremmer muligheten for at spesielt utsatte barn og de fattigste av kvinnene kan delta. Når det gjelder kvinnene kan det gjøres ved stipendordninger, noe som i praksis gjøres i dag. Det er imidlertid behov for å formalisere dette.
5. Helsetilbudet til stiftelsen dekker et behov som ikke var tilfredstilt. Behandlingen som gis er god, men når ut til relativt få. Kvaliteten på innholdet i det forebyggende arbeidet er bra, men generelt er dette ikke systematisk og det er behov for å utvikle modeller for bredere helseopplysning spesielt i forhold til kvinner og i forhold til familiene til barna i barnehagen.
6. Samarbeidet med helsesenteret er et positivt skritt og har gitt gode resultater. Det anbefales at man fortsetter å styrke dette som en del av et mer utadrettet forebyggende arbeid.
7. Kvinnene har sett positivt på informasjonsmøter der de kan snakke om sin egen situasjon og et betydelig problem med vold og overgrep er identifisert. Det kan være et positivt skritt dersom stiftelsen utvikler støtte til selvhjelpsgrupper blant kvinnene.
8. Organisatorisk har arbeidet i prosjektet blitt styrket ved at det har blitt etablert en stiftelse som er en juridisk person. Dette har også medført en administrativ styrking i og med at de nå oppfyller kravene lovverket setter i forhold til arbeidsrettigheter og skatt. Administrasjonen er generelt tilfredstillende, men det er behov for at det føres et totalregnskap for stiftelsen der alle utgifter og inntekter tas i betraktning.
9. Det er behov for å forbedre prosjektsbeskrivelsene og rapporteringen spesielt i forhold til å sette klare målsettinger og rapportering på måloppnåelse.
10. Byggeprosjektet for lokalene til stiftelsen var improvisert og kommunikasjonen mellom Debora og Hvite Bånd ikke klar. I dag eies tomta og dermed bygget av familien Coloma Barrientos og det er behov for å sikre stiftelsens bruks- eller eiendomsrett. Det er også behov for å sikre juridisk at investeringene fra Fokus/Hvite Bånd i bygget tilfaller stiftelsen.
11. Opprettelsen av et elevråd i prosjektet er et positivt skritt i retning av å øke målgruppens medbestemmelse i arbeidet og dette bør utvikles videre og styrkes.
12. Stiftelsens arbeid er nærmest totalt avhengig av støtten fra Norge. En tilbaketrekking av støtten i dag ville føre til at arbeidet ville opphøre. Det er derfor behov for å gjøre et arbeid for å skaffe støtte og inntekter fra flere kilder. Dette har vært en målsetting, men har ikke ført til resultater.
13. Prosjektet bidrar til å styrke kvinnene som deltar individuelt og er et godt servicetilbud til kvinner i bydelen og områdene rundt. Det representerer dessuten det eneste tilbudet som er tilgjengelig for de fattigste kvinnene i området.
14. Prosjektet er ikke innrettet på kvinners rettigheter og har slik det er i dag ikke en effekt på styrking av organisering av kvinner slik FOKUS' prosjektstrategi krever. Det anbefales at Debora får støtte til opplæring om kvinners rettigheter og likestilling ved utveksling med andre FOKUS støttede prosjekter eller ved kontakt med relevante kvinneorganisasjoner i Guatemala. Det anbefales også at det utvikles en strategi for hvordan kvinnenes organisering kan styrkes for at prosjektet skal være mer i tråd med retningslinjene til FOKUS' arbeid.