Et universitet gjenoppstår
Hva får en akademiker med doktorgrad fra Oxford Universitet til å jobbe på Universitetet i Juba? Et universitet med lite undervisingskrefter, daglige strømbrudd, ingen tilgang til internett, sjeldne lønnsutbetalinger og konstant press fra politikere og myndigheter.
- Det er her de trenger meg, sier Leben Moro.
Leben Moro er direktør på Centre for Peace and Development ved Universitet i Juba. Det var en gang en stolt institusjon. Under krigen måtte universitetet flytte til hovedstaden Khartoum i Sudan.
- Se bildegalleri nederst i artikkelen
Da universitetet flyttet tilbake til Juba i Sør-Sudan i 2011, flyttet bare en brøkdel av de ansatte med. Universitetet fikk ikke med seg noen av universitetets bøker og tidsskrifter, ei heller laboratorier eller teknisk utstyr.
Universitetsområdet i Juba var i mellomtiden blitt brukt av militæret, tilbake sto nedslitte bygninger.
Her skal Sør-Sudan utdanne leger, lærere, journalister og fremtidens ledere. Akademikere vender tilbake fra andre afrikanske land, USA og Europa. De fikk engang muligheter til å dra ut, men nå er tiden kommet for å bygge opp deres eget hjemland.
Utdanning var vårt håp
For Leben Moro begynte livet i eksil tidlig. Hans grunnskoleutdanning ble gjennomført som flyktning i Uganda. Siden begynte han å studere ved Universitetet i Juba.
- Hele byen ble etter hvert en krigssone, vi måtte flykte. Jeg ble med da universitetet flyttet til Khartoum for å studere der. Familien ble separert, og i lang tid visste jeg ikke hvor min familie var. Vi hadde ingen frihet. Ikke frihet til å ytre oss, ikke frihet til å forske.
Men han vurderte aldri å hoppe av studiene.
- Vi hadde en sterk tro på utdanning. Det var det vi så som muligheten for en bedre fremtid. Den troen mistet jeg aldri.
Aldri nummer to
Leben Moro var i Khartoum da fem stipender ble utlyst. De var mange om beinet. Fra Sør-Sudan. Fra Darfur. Alle med den samme drømmen om en bedre fremtid.
- Det var en tøff konkurranse. Men jeg var nok en flink elev, sier Leben Moro beskjedent.
- Fra jeg begynte på skolen var jeg aldri nummer to i klassen, jeg var alltid nummer en.
Stipendet brakte Leben Moro til Kairo, senere ble det mastergrad i Oxford, og så en doktorgrad fra samme universitet. En flyktning fra Sør-Sudan på Oxford.
- Det var aldri en del av min drøm. Jeg hadde aldri trodd jeg engang skulle sette mine ben på et slikt sted, langt mindre studere der, ta en doktorgrad. Men hele veien har jeg møtt lærere og professorer som har gitt meg nye utfordringer.
Rektor stengte skolen i protest
Ikke alle i Lebens familie fikk samme skjebne. Søsteren som hadde enda bedre skoleresultater enn Leben, fullførte aldri sin skolegang. Hun nådde aldri universitetet.
- Hun var helt unik, utrolig smart, men hun skulle gifte seg. 17 år gammel ble hun gift. Vår mor jublet av lykke. Men rektor på skolen hennes, han stengte skolen i 7 dager. I protest.
- Stengte skolen?
- Han hadde en eneste elev han trodde kunne bestå alle eksamener det året. Det var min søster. Da hun giftet seg og sluttet på skolen, ble han helt fortvilet. Han stengte skolen i protest. Men min mor jublet.
Tilbake til Juba
Men Leben studerte videre. Det ble universitetsstilling i Kairo, doktorgrad i Oxford, og en dag var han på vei til permanent opphold og stilling i Canada. Men på veien til Canada, bestemte Leben seg for å snu. Han ville returnere til Juba.
Sør-Sudan hadde fått sin selvstendighet, en ny nasjon skulle bygges. Det var behov for alt.
- Jeg har fått så mange muligheter. I Kairo, i England og Canada. Jeg trengte dem, men jeg følte aldri at de trengte meg. Der er jeg bare en av mange, jeg ville ikke gjort mye forskjell. Men her trenger de meg, her kan jeg gjøre en forskjell.
Hva betyr Universitet i Juba for utviklingen av Sør-Sudan?
- Universitetet er stedet hvor vi skal utdanne lærere, leger og politikere som skal styre landet. Jeg ser på universitetet som selve navet for samfunnsutviklingen for dette landet.
Ikke den eneste
Leben Moro er ikke den eneste som hadde et alternativ. Universitet i Juba har et titalls akademikere som hadde bygget opp sine karriere ved universiteter i Europa, USA, Australia og Egypt. Nå reiser mange av dem tilbake til hjemlandet. Noen føler sterk plikt, andre føler de har et reelt valg. Noen takler det bedre enn andre.
- Det hendte jeg tenkte at jeg måtte være gal. Mine venner fortsatte sine akademiske karrierer, to av dem er nå professorer med store navn. Og her er jeg.
For to år siden holdt det på å gå galt. Sammen med noen kollegaer var Leben Moro ute i felt for å jobbe med forskning. På vei tilbake ble de stanset. Femti menn ble stilt på rekke, på skuddhold. Ikke alle kom derifra.
- Jeg blir ofte tatt for å være dinka. Men den dagen fikk jeg gå videre. Fem stykker måtte bli stående, vi andre fikk gå. Vi hørte skuddene bak oss, og så dem aldri igjen.
I løpet av timer og dager eskalerte interne konflikter i Sør-Sudan. Siden har det vært uro. Mange områder er utilgjengelige, byer er lagt øde. De humanitære lidelsene er enorme.
Leben er tilbake i Juba, som direktør på Centre for Peace and Development. Her underviser de i fag som styresett, politikk og fred.
Mange kritiske røster finner veien til universitetet. Senteret har arrangert en seminarrekke som har trukket til seg akademikere, sivilt samfunn, ambassademiljøer og presse. Forelesningssalene var fulle, folk ventet utenfor i kø. Nå har de måttet ta en pause fra de populære seminarene.
Avisene melder at den forrige senterlederen ble avsatt fordi han kritiserte politiske beslutninger i landet.
- Det er masse utfordringer, men innerst inne er det håp, avslutter Leben Moro.
Leben Moro er prosjektkoordinator på et NORHED-prosjekt ved Universitetet i Juba. Prosjektet er et samarbeid mellom NMBU, Hawassa Universitet i Etiopia og Universitetet i Juba i Sør-Sudan. Prosjektet har utviklet et nytt doktorgradsprogram i regionen, og utdanner en rekke master- og phd-kandidater.
