Skriv ut
Tips en vennOver 200 millioner barn under fem år når aldri sitt utviklingspotensial. Gode omsorgs- og utdanningsprogrammer i tidlig barndom
kan ha stor effekt.
Foto: Fredrik Schjander
Tidlig barndom
For å nå målsetningen om utdanning for alle, er barns levekår før skolealder agjørende. I utviklingsland lider hvert tredje barn av underernæring.
Begrepet tidlig barndom dekker perioden fra før barnet er født og til barnet er åtte år. Da verdenslederne i 2000 vedtok Utdanning for alle-målsetningene, var utvidet og forbedret omsorg og opplæring av småbarn mål nummer én.
Liten framgang
Likevel har det vært lite framgang siden 2000 når det gjelder innsatsen for å bedre barns helse og hindre underernæring. Underernæring og dårlig helse hos små barn undergraver muligheten for å nå målsetningen om utdanning for alle. Ufordringene er særlige store i Sør-Asia og i Afrika sør for Sahara.
De avgjørende årene
Det finnes flere vektige grunner for å fokusere på utvikling i tidlig barndom. Hjernens utvikling de første fem år er basert på miljø og erfaringer. Dette har alvorlige implikasjoner fordi utviklingen har viktige og livsvarige effekter, for eksempel på helse, intelligens, utdanning og produktivitet.
Over 200 millioner barn under fem år når ikke sitt utviklingspotensial. For dårlig kognitiv stimulering og dårlige læringsmuligheter er noen av de best dokumenterte risikofaktorene for barn i utviklingsland.
Stor effekt
Gode omsorgs- og utdanningsprogrammer i tidlig barndom kan ha stor effekt. Det finnes mye støtte for å hevde at kost/nytte av tidlig barndomsprogrammer er mer lønnsomme enn andre investeringer.
Nobelvinner James Heckman har oppsummert at tidlig barndomsutvikling er mer produktiv i forhold til å forbedre menneskeligutvikling enn formelle skolesystemer. Ifølge Heckman er det å satse på gode omsorgs- og utdanningsprogrammer i tidlig barndom også samfunnsøkonomisk lønnsomt.
De minste og mest sårbare
For å være effektive omsorgs- og utdanningsprogrammer bør de starte tidlig, være av høy kvalitet og ha en viss varighet og intensitet. Programmene bør rette seg mot de minste og mest sårbare.
Det er viktig at programmene gir direkte læringserfaringer til barn og familie.
Programmene bør være såkalt integrerte og helhetlige, det vil si at de er integrert med støtte til familien, og fokuserer på flere områder, som helse, ernæring og utdanning.