Makroøkonomi og fattigdomsreduksjon

Et overordnet mål for bistand er fattigdomsreduksjon. I Norad arbeider vi med å gi faglige råd om utforming og gjennomføring av bistanden. For at disse rådene skal bli best mulig, krever det kunnskap om forholdene i mottakerlandet, relevante erfaringer fra andre land så vel som tematisk kunnskap innen samfunnsfag og andre fagområder. Kartlegging av fattigdomsutviklingen, samt analyser av hvordan denne henger sammen med den økonomiske og sosiale utviklingen for øvrig, er et helt sentralt utgangspunkt for å lykkes med fattigdomsreduksjon.

Ingen standardoppskrift

Historien viser at den viktigste måten å oppnå fattigdomsreduksjon på, er gjennom en bred økonomisk utvikling som fører til økonomisk vekst og trekker de fattige med seg. Men selv om erfaringer fra andre land er svært nyttige, finnes det ikke noen standardoppskrift for utvikling som passer alle land. Økt tilgang på økonomiske ressurser gjennom bistand er viktig, men det er ikke nok. En vellykket samfunnsutvikling er en svært komplisert prosess, som krever et nøye samspill mellom alle områder i samfunnet. Samfunnsutvikling handler om å bygge systemer som fungerer, men det må hele tiden skje i takt med og ved hjelp av menneskene i samfunnet.

Et overordnet spørsmål når en skal utforme en politikk for fattigdomsreduksjon, er i hvilken grad en skal målrette midlene mot de fattige, framfor å prioritere aktiviteter som fremmer den generelle økonomiske utviklingen. Noen ganger er ikke dette noe dilemma. For eksempel kan bygging av en ny vei både være et effektivt tiltak for å fremme vekst, og komme en fattig del av befolkningen direkte til gode ved at de får tilgang til markeder eller offentlige tjenester. Men som regel står en overfor vanskelige prioriteringer. I de fattigste landene er det lav kapasitet og store behov for utbygging av både offentlig og privat sektor. Også i de fattigste landene må en betydelig del av ressursene brukes på områder der gevinsten for de fattige vil være mer indirekte og langsiktig.

Selv om det ikke finnes noen standardoppskrift er det allikevel noen hovedfaktorer som viser seg å være fundamentale for økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon. Nedenfor belyses noen av disse faktorene.

1. Eierskap hos mottakerlandet

En del bistand er øremerket bestemte formål og grupper, som for eksempel støtte til et vaksinasjonsprogram. Annen bistand er innrettet mot å støtte opp under mer generelle utviklingspolitiske mål, for eksempel budsjettstøtte eller brede reformprogrammer i offentlig sektor. Uansett innretning, må all bistand bygge på en grundig forståelse av utfordringene landet står overfor. Nær dialog med myndighetene i landet er nødvendig. Bistanden kan ellers bli mindre effektiv, og til og med undergrave utvikingen i mottakerlandet. Et hovedanliggende i bistand, er å sørge for at den er mest mulig forankret i mottakerlandets nasjonale politikk og forvaltning.

2. Maskineriet må fungere

En vellykket økonomisk utvikling forutsetter at finmekanismene i samfunnet utvikles. Dette handler delvis om å styrke de formelle systemene i samfunnet, ofte gjennom reformprogrammer med tiltak for å få offentlig sektor og markedene til å fungere bedre. En må sørge for utdanning og helsetjenester til de fattige, men også sørge for at det skapes næringsvirksomhet som er lønnsom og gir arbeid. Markeder trenger rettslige reguleringer som sikrer eiendomsrett og kontrakter, gode systemer for avgifter og skatter så vel som gode statlige institusjoner som kan overvåke og sikre en god praktisering av offentlig politikk. Slike prosesser handler imidlertid om mer enn å fatte vedtak. Samfunnet virker ikke bare på grunnlag av formelle regler, betydningen av folks holdninger, tillitt og kunnskap er også viktig. Dette bidrar til at det er en lang tidshorisont i all utviklingspolitikk.

3. Makroøkonomisk stabilitet

Den makroøkonomiske politikken som føres i et land, har direkte virkning på utviklingen på kort sikt, samtidig som den legger et viktig del av grunnlaget for den økonomiske utviklingen. Bistanden har særlig stor betydning for den makroøkonomiske politikken og stabiliteten i land der den utgjør en betydelig andel av midlene landet som helhet eller staten har til rådighet. Den makroøkonomiske politikken påvirker de store økonomiske størrelsene i et lands økonomi, som samlet etterspørsel, balansen på statsbudsjettet og i utenriksøkonomien, inflasjon, rentenivå og valutakurs. Med en rimelig grad av makroøkonomisk stabilitet, øker mulighetene for lønnsomme investeringer og annen langsiktig atferd i økonomien.

4. Forutsigbar bistand

Mulighetene for å lykkes i en den makroøkonomiske styringen av et land, avhenger både av giverne og av landets egne myndigheter. Giverne står sentralt i å avgjøre hvor forutsigbare bistandsmidlene er, og hvor mye av bistanden som skal disponeres over landets statsbudsjett. I noen utviklingsland har myndighetene en særlig styringsutfordring, fordi betydelige bistandsmidler kanaliseres utenfor statsbudsjettet til bestemte prosjekter og innsatsområder. I land som mottar budsjettstøtte, er noe av formålet med støtten at muligheten for makroøkonomisk styring skal bedres. I disse landene utgjør dialog om den makroøkonomiske politikken en viktig del av utviklingssamarbeidet.