Finanskrisen

Landene rammes gjennom en rekke kanaler: råvarepriser, handel, kapitaltilgang og turisme. Det er imidlertid store variasjoner mellom land med hensyn til hvordan og hvor hardt de rammes.

Store svingninger i mat- og råvarepriser

Store svingninger i prisene på mat- og råvarer har bidratt til å forverre situasjonen for mange lavinntektsland. Prisene steg kraftig fra 2005 til 2008, for deretter å falle i andre halvdel av 2008. Hittil i 2009 har det igjen vært en prisoppgang. Mens matvareprisene i august i år var rundt 58 prosent høyere enn i 2005, lå energiprisene om lag 28 prosent over 2005-nivået. Virkningene av den globale økonomiske krisen rammer derfor mange fattige som fra før sliter med økte levekostnader.

Mangler virkemidler til å demme opp for krisen

I den rike del av verden møter myndighetene krisen med kraftige stimulanser. Blant annet økes statlig etterspørsel og investeringer for å demme opp for fallet. Dette finansieres enten ved å tære på reserver, eller ved at staten tar opp lån. Mange fattige land har ikke denne muligheten. De kan bli nødt til å kutte i viktige områder som utdanning og helse. Selv relativt korte perioder med lavere økonomisk aktivitet kan få langsiktige effekter på fattigdom og vekst. Verdensbanken anslår at den globale økonomiske krisen vil føre til at 89 millioner flere mennesker vil leve i ekstrem fattigdom (mindre enn 1,25 dollar per dag) ved utgangen av 2010.

Er krisen over?

Det er i dag tegn til at fallet i verdensøkonomien er i ferd med å flate ut. Det skyldes ikke minst sterk stimulans gjennom finans- og pengepolitikken i G-20 landene. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til hvor raskt og sterkt veksten vil ta seg opp, og det kan komme tilbakeslag. Det vil uansett ta tid før bedrifter begynner å ansette folk slik at arbeidsledigheten faller.

En viktig problemstilling er hva som er riktig tidspunkt for å avvikle tiltakene myndighetene har iverksatt, og hvordan dette bør gjøres. Hvilke såkalte exit-strategier som velges vil ha betydning for økonomisk vekst og utvikling også i de fattige landene.

Veksten i verdensøkonomien kan bli svekket i lang tid framover, også etter at krisen er over. "Drahjelpen" gjennom økte eksportmuligheter til rike land og privat investeringer fra disse landene, samt fra framvoksende økonomier, har vært viktig for de afrikanske landene i en 20-årsperiode. Det er usikkert om denne trenden vil fortsette i kjølvannet av krisen.

Vil bistanden reduseres?

Rike land vil etter krisen bli nødt til å kutte offentlige utgifter for å redusere underskudd og etterhvert tilbakebetale statsgjeld. Disse landene står også overfor en eldrebølge som vil legge ytterligere press på landenes finanser framover.

Som følge av dette er det grunn til å frykte at bistandsbudsjettene over tid kan kommer under økt press. I statsbudsjett for 2010 som nylig ble lagt fram i Sverige, foreslås en reduksjon på 7 prosent i bistandsbudsjettet. Selv om bistanden fortsatt vil utgjøre 1 prosent av BNI, betyr dette et faktisk kutt i svenske kroner.