Kvinner og likestilling

En reduksjon av den økonomiske veksten globalt kan ha dramatiske konsekvenser for millioner av fattige. Økonomiske kriser rammer spesielt fattige kvinner og barn, som allerede er i en vanskelig situasjon før slike kriser inntreffer. Statistikk fra våre samarbeidsland viser at kvinner skårer lavere enn menn på de fleste utviklingsindikatorene, som utdanning, helse, politisk deltakelse, kreditt, jord og arbeid.

Likestilling

Likestilling er viktig i seg selv, men også ønskelig i forhold til fattigdomsbekjempelse. Ved å styrke kvinners politiske representasjon og legale rettigheter, kan en medvirke til at fattige kvinner blir hørt, noe som i neste omgang kan ha positive konsekvenser for likestilling.

Kunnskap om rettigheter, og reelle muligheter til å ta del i rettighetene er svært viktig for kvinners muligheter til å påvirke politiske prosesser og egen utvikling. Dette er også utgangspunktet i det norske arbeidet med å styrke kvinners stilling. Hensynet til kvinners rettigheter og likestilling er et krav i vurderingen av alle prosjekter, programmer og prosesser som Norad og Norge støtter. 

Ny giv for likestillingsarbeidet i bistanden

I januar 2008 lanserte Statsråd Erik Solheim stortingsmeldingen "På like vilkår - kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken" (se Stortingsmelding nr. 11 (2007-2008)). Meldingen setter krav om at kvinners rettigheter og likestilling skal prioriteres og løftes inn i de politiske dialogene med samarbeidsland og i giversamarbeidet.

De overordnede føringene for UD og Norads arbeid med kvinner og likestilling, er gitt i den norske "Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet" fra 2007. Handlingsplanen har sitt utgangspunkt i "Beijing Plan of Action", fremforhandlet på FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995.

I handlingsplanen er det fire tematiske innsatsområder hvor det skal arbeides med å styrke kvinners rolle for å endre på eksisterende maktforhold:

1. Kvinners politiske deltakelse og rettigheter
2. Kvinners økonomiske deltakelse og rettigheter
3. Kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter
4. Bekjempelse av vold mot kvinner

I tillegg til de tematiske innsatsområdene skal en integrere kjønnsperspektivet i alt utviklingssamarbeidet. Bakgrunnen for den nye Handlingsplanen var bl.a. evalueringen av den forrige planen, "Strategi for kvinne- og likestillingsrettet utviklingsarbeid (1997 - 2005)" hvor det ble stilt spørsmålstegn ved effekten av "mainstreaming" i gjennomføringen av likestillingsmålsetningene.

Hva gjør Norge og Norad?

Norges innsats i utviklingssamarbeidet har som mål å bekjempe fattigdom. Det er beregnet at 1.3 milliarder mennesker lever i absolutt fattigdom, og at 70 prosent av disse er kvinner. Den globale krisen både innen økonomi og klima vil ytterligere forverre situasjonen.

I tillegg til målrettede tiltak for kvinner, skal kjønnsperspektivet integreres i alt utviklingssamarbeid. Satsningen følges opp av økte midler: 390 millioner kroner i nye midler er satt av til målrettede tiltak, blant annet en ny kvinnebevilgning på 200 millioner kroner. Totalt kan tre milliarder kroner spores til tiltak som har kvinner og likestilling som del- eller hovedmålsetting i utviklingssamarbeidet, samt et økt antall stillinger på kvinner og likestilling.

Norads rolle

Norad har to hovedoppgaver i det norske utviklingsarbeidet:

• faglig rådgivning overfor UD og ambassadene
• forvaltning av støtten til det sivile samfunn

Alle tiltak Norad støtter skal vurderes opp mot hensynet til kvinner og likestillingsaspektet. For å foreta denne vurderingen har Norad utviklet håndboken "Handbook in Gender and Empowerment Assessment (GEA)". Utgangspunktet er en kjønnskonsekvensanalyse som gir indikatorer på hvorvidt et prosjekt, tiltak eller program vil ha en positiv innvirkning på henholdsvis kvinner og menn. Videre kan en med hjelp av GEA-matrisen finne ut om et tiltak er rettet inn mot kvinners praktiske behov eller strategiske behov. Dersom en målgruppe kommer negativt ut i vurderingen, kan en gå inn med egne tiltak for å endre innretningen på prosjektet.

Norad har også utarbeidet en "Assessment of Sustainability Elements/Key Risk Factors" som beskriver hvor i prosjektsyklusen hensynet til kvinner og likestilling kan tas opp.

Ved hjelp av disse verktøyene søker en derved å integrere hensynet til kvinner og likestilling i alle tiltak. Denne tilnærmingen, kalt "gender mainstreaming", ble vedtatt som strategi ved kvinnekonferansen i Beijing i 1995 og er fortsatt den strategien som de fleste giverland følger. Det er imidlertid en økt erkjennelse fra stadig nye giverland at integreringsstrategien kun kan lykkes hvis strategien blir tilført menneskelige og økonomiske ressurser, kompetanse og et klart lederskap.

Utviklingsmål og strategier

På det nasjonale plan er kvinner og likestilling ett av fire resultatområder for Norges samlede utviklingssamarbeid. I tillegg til de mer overordnede føringene for arbeidet nedfelt i Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling er det en rekke stortingsmeldinger og handlingsplaner som har hensynet til kvinners og jenters stilling som viktige mål:

www.regjeringen.no: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/report-no-11-2007-2008-to-the-storting.html?id=547128

Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet (PDF)
Plan for regjeringens internasjonale arbeid mot kjønnslemlestelse av jenter
Utdanning - jobb nr. 1
Regjeringens handlingsplan for landbruk i utviklingspolitikken

FNs tusenårsmål

På det internasjonale plan står kvinner og likestilling sentralt i FNs tusenårsmål, nedfelt i slutterklæringen fra FNs Millenniumsforsamling høsten 2000. Fire av åtte målsetninger er rettet mot kvinner og likestilling. Det gjør Tusenårsmålene til et viktig grunnlag for arbeidet med å styrke denne innsatsen frem mot år 2015.

Tusenårsmål 3 handler spesielt om kvinner og likestilling:

• Fremme likestilling og styrke kvinners posisjon. Eliminere kjønnsforskjeller i grunn- og videregående utdanning, helst innen 2005 og på andre nivåer ikke senere enn i 2015.

Verdensbankens Gender and Development Group laget i 2003 en rapport som analyserer den nære sammenhengen mellom likestilling og FNs Tusenårsmål.

Tusenårsprosjektet kom i januar 2005 med tematiske rapporter på både kvinner og likestilling, under sitt hovedprosjekt "Investing in Development: A Practical Plan to Achieve the Millennium Development Goals".

Les mer: Likestilling (Task force - gender equality) og Kvinner (Task force - Child and maternal Health).

Rettighetsbasering og FNs kvinnekonvensjon - CEDAW

I tillegg til FNs menneskerettighetserklæring gir en rekke andre konvensjoner, deklarasjoner og protokoller føringer som internasjonale verktøy for å hevde kvinners rettigheter.
De fleste land Norge samarbeider med har ratifisert FN-konvensjonen, den såkalte kvinnekonvensjonen, om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner. Konvensjonen er et viktig rettslig instrument og representerer dermed en plattform for dialog med partnere om arbeidet med kvinner og likestilling.

Les mer: CEDAW - CEDAW - Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women.
Norges syvende rapport om gjennomføringen av FNs kvinnekonvensjon ble eksaminert av CEDAW-komiteen august 2007.
Les den norske rapporten og komiteens sluttrapport her.
Andre internasjonale verktøy som gir et utgangspunkt i forhold til en rettighetsbasert tilnærming til kvinner og likestillings arbeid er blant annet:
- Protocol to the African Charter on Human and Peoples' Rights on the Rights of Women in Africa
- Declaration on the Elimination of Violence Against Women