Kultur

Etter omorganiseringen mellom departementet og Norad i 2004 har UD hatt hovedansvaret for kultursamarbeidet med utviklingsland.

Norad hadde i en overgangsperiode fram til 2007 både en faglig rolle og et forvaltningsansvar for deler av porteføljen som fortsatt lå i Norad. Etter 2007 har Norads rolle vært konsentrert om å yte faglig assistanse overfor ambassadene, i form av kvalitetssikring og rådgivning, på linje med Norads øvrige fagområder.

Bortsett fra støtten Norad forvalter gjennom norske frivillige organisasjoner og vennskapssamband, gir Norad ingen finansiell støtte til rene kulturprogram og disponerer ikke egne kulturmidler.

Under forsknings- og utdanningsbevilgningen finansierer imidlertid Norad kulturutdanning under programmet "Art and Culture Education" (ACE) som forvaltes av SIU på vegne av Norad. (lenke både til programmet på våre sider og til SIU)

For å forstå hvordan Norad og UD jobber med kultur innenfor utviklingssamarbeidet kan det være hensiktsmessig å dele kulturbegrepet inn i tre kategorier:

Kultur som egenverdi

Kultur i denne egenskap legger vekt på skapelse og produksjon av kunst og kreative uttrykk. Kultur vurderes i denne forståelse gjennom estetiske og kunstneriske kvalitetskriterier og et høyt kunstnerisk nivå tilstrebes.
Med "kulturuttrykk" omfattes også uttrykk som ikke vanligvis oppfattes som kunst, særlig muntlig fortellertradisjon, kulturminner osv.

Kultur som middel for å oppnå andre utviklingsmål

Kunst- og kulturuttrykk kan også være et kraftfullt virkemiddel for å oppnå andre overordnede mål. Det kan være innen utdannings- og opplysningssammenheng, brobyggende tiltak i fred- og forsoningsarbeid, politisk mobilisering og demokratisering og som 'døråpner for dialog'. En slik tilnærming utelukker ikke ambisjoner om kunstnerisk utvikling, men man kan si at kulturutrykkenes merverdi utnyttes bevisst i slike sammenhenger.

Kultur som tverrgående hensyn i bistanden

Et tredje betydning er den som omtales som sosiokulturelle hensyn i bistandssamarbeidet. Kunnskap om og hensyn til lokal og nasjonal kultur kan være avgjørende for om et utviklingsprogram blir vellykket. Det er utarbeidet manualer og verktøy av Norad/UD som skal bidra i arbeidet med å (kvalitets)sikre bl.a. at relevante bærekrafts- og risiko hensyn er ivaretatt i tilknytning til støtte/samarbeid. Hensyn til identitetsbærende institusjoner, kulturminner, verdier, skikker og praksis, som kan være avgjørende for berørte samfunn eller grupper, er blant slike bærekraftsvurderinger. Hensyn til kulturelle forhold gjelder for samtlige temaområder innen bistanden, inklusive for kultursamarbeidet

Norads fokus i rådgivningsarbeidet - et spørsmål om relevans og effektivitet

I utviklingssamarbeidet benyttes samtlige tilnærminger til kultur, avhengig av det aktuelle program og særlig det enkelte lands utfordringer og prioriteringer, i tillegg til norske interesser eller målsetninger.

Kunst og kulturuttrykkenes potensiale som påvirkningskraft og kulturaktørenes rolle i samfunnsutvikling kan for eksempel være særlig relevant i forhold til utfordringer knyttet til konfliktsituasjoner, statsbygging, demokratiseringsprosser og utdanning. Norad prioriterer derfor å fokusere sine ressurser på rådgivnings og kvalitetssikringsoppgaver der kultur kan ha en viktig rolle i denne delen av utviklingssamarbeidet. Vi ønsker å presisere at skillelinjene mellom de ulike begrepsforståelsene ikke er vurderte som gjensidig utelukkende. De går over i hverandre og behøver ikke være motsigende. Kulturens såkalte merverdi forutsetter dens egenverdi og dennes anerkjennelse.