Naturressursforvaltning og biologisk mangfold

Bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser

Bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser er en hovedprioritet i norsk miljøbistand. Rammene for innsatsen er gitt i Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid fra 2006:

• Støtte opp om samarbeidslandenes arbeid for å nå FNs tusenårsmål 7, om å sikre miljømessig bærekraft

• Støtte opp om samarbeidslandenes arbeid for å nå målet om betydelig reduksjon i tap av biologisk mangfold innen 2010 for å bekjempe fattigdom og komme alt liv på jorda til gode.

• Støtte opp om samarbeidslandenes arbeid for å iverksette nasjonale handlingsplaner for Konvensjonen om biologisk mangfold og andre relevante konvensjoner og avtaler.

• Styrke samarbeidslandenes evne til å ivareta egne interesser ifm biologisk mangfold og naturressursforvaltning både i nasjonal politikk og forvaltning og i internasjonale fora gjennom støtte til kapasitets- og kompetansebygging hos myndigheter og sivilt samfunn

• Støtte tiltak som kan bidra til å sikre godt styresett i forvaltningen av biologisk mangfold og naturressurser

• Støtte tiltak for å ivareta lokalbefolkningers og urfolks rettigheter i forbindelse med forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser

• Støtte tiltak for å redusere fattige gruppers sårbarhet for miljøendringer, som klimaendringer, og naturkatastrofer.

Sentrale prinsipper for arbeidet med bærekraftig naturressursforvaltning i utviklingssamarbeidet er:
 

Rettighetsperspektivet

Alle parter som har en rolle i eller blir berørt av ressursforvaltningen, må sikres rettigheter i forhold til hvordan ressursene blir forvaltet. Dette er særlig viktig for urfolk og lokalsamfunn, som ofte mangler formelle rettigheter til jord og naturressurser og som har vanskelig for å bli hørt av sentrale myndigheter. Likedan at kvinner og menn sikres like rettigheter til aktiv deltakelse i forvaltningen av lokale naturressurser.

Norge støtter for eksempel FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, sitt arbeid med å utarbeide frivillige retningslinjer for rettigheter til land. Dette arbeidet bygger på FAOs erfaringer fra utarbeidelse av retningslinjer for retten til mat, også støttet av Norge.

Godt styresett

Mange alvorlige miljøproblemer skyldes dårlig styresett, både finansielt og juridisk. Det er nødvendig å sikre at naturressursenes reelle verdi blir reflektert i finansforvaltning sentralt og lokalt, at ressursene blir forvaltet og fordelt optimalt og at det juridiske systemet er i stand til å påtale og straffe miljøkriminalitet.

Godt styresett har fått et særlig fokus i forbindelse med Regjeringens klima og skoginitiativ, da de bakenforliggende årsakene til avskogning og ikke-bærekraftig bruk av skogressurser ofte anses å være relatert til dårlig eller manglende styresett. Det har de siste årene også vært økende internasjonal fokus på bekjempelse av ulovlig fiske, et område hvor Norge også har hatt en viktig pådriverrolle

Lokalbasert forvaltning

Innsatsen i forhold til lokalbasert forvaltning har vært blant de mest vellykkede i norsk satsing på biologisk mangfold. Lokalbasert forvaltning bidrar til å sikre rettighetsperspektivet og til bruk av tradisjonell kunnskap. Forvaltningsmodellen kan også gi viktige bidrag til lokal økonomisk utvikling og styresett.