Konfliktsensitivitet

Konfliktsensitivitet var et begrep og en tilnærming som først ble lansert i forbindelse med humanitære innsatser. I dag er det et akseptert og viktig element i all utviklingsbistand i områder preget av krig og konflikt, eller hvor det er fare for at konflikter kan utvikle seg eller gjenopptas.

Vurdering av konfliktsensitivitet

Konfliktsensitiv bistand betyr at den som tar beslutning om bistandstiltak i et land med en skjult eller faktisk konflikt, foretar en bevisst vurdering av hvordan tiltaket blir påvirket av konflikten, og hvordan tiltaket kan påvirke konflikten. Det blir også vurdert om bistandstiltak eventuelt kan bidra til å redusere konflikten og på lengre sikt bidra til fredsbygging.

Selv prosjekter som ikke har fredsbygging som målsetting, må foreta en konfliktsensitiv vurderinger og være bevisst på hvordan virksomheten påvirker omgivelsene. Et minstekrav er at tiltaket ikke bidrar til å forsterke motsetninger og øke konfliktnivået, det vil si at det "ikke gjør skade".

Konfliktanalyser

Konfliktsensitivitet baseres på en grundig analyse av den aktuelle eller potensielle konfliktsituasjonen. Dessverre har konfliktanalysene en tendens til å være for snevre, slik at de ikke gir et fullgodt bilde av kompleksiteten i konfliktbildet med fokus på alle betydelige aktører.
Arbeide rundt, i eller med en konflikt

Bistandstiltak i en konfliktsituasjon organiseres ofte slik at konflikten skal ha minst mulig negative virkninger på gjennomføringen av prosjektet eller programmet. Dette er å jobbe rundt konflikten.

En langt bedre tilnærming er å være bevisst hvilke negative og positive konsekvenser tiltaket kan ha på konfliktsituasjonen og omvendt; hvilke konsekvenser konflikten kan ha på prosjektet eller programmet. Basert på en slik vurdering søker man å redusere de negative virkningene mest mulig og styrke de positive. Dette omtales som å jobbe i en konflikt.

Den mest offensive tilnærmingen er når man velger bistandstiltak og gjennomføring ut fra et ønske om å øke de positive virkningene på konfliktsituasjonen og slik kan det aktivt bidra til en utvikling i retning av en løsning på konflikten eller en overgang fra voldelig konflikt til dialog. Dette kalles å jobbe med en konflikt.

"Do No Harm"

Do No Harm er et kjent begrep som vi ofte støter på når konfliktsensitivitet omtales. Noen ganger vil politikken som føres, prosjekter og programmer som settes i gang i en faktisk eller potensiell konfliktsituasjon ha negative virkninger. "Do harm", som betyr at en av partene bevisst eller ubevisst direkte eller indirekte, skjerper misnøye, øker spenninger eller sårbarhet for enkeltpersoner eller grupper og bidrar til konflikt på ulike måter.

Hva gjør Norge?

Norske og internasjonale bistandsorganisasjoner har i mange tilfeller og i mange krigsrammede land, anstrengt seg for å gjøre bistanden mer konfliktsensitiv. I en del tilfeller har de bidratt aktivt til å stabilisere og styrke fredsprosesser.

Men i andre situasjoner har det manglet konfliktsensitivitet, og noen tiltak kan også ha bidratt til å forsterke spenninger og motsetninger i mottakersamfunnet. Derfor arbeides det nå både i Norge og internasjonalt for å utvikle bedre metoder for en mer systematisk tilnærming til konfliktsensitivitet.