Fredsbygging

Hva er fredsbygging?

Fredsskapende innsats med diplomatiske midler og fredsbevaring er innsats med militære midler. Fredsbygging er derimot omfatter både økonomiske og sosiale tiltak, og humanitær innsats. Under dette kommer også minerydding og reformer for bedre sikkerhet, og nye institusjoner for demokrati, forsoning og rettsvesen. Fredsbygging kan også omfatte preventive tiltak for å redusere risikoen for at det bryter ut full voldelig konflikt.

En dagsorden for fred

I 1992 ble begrepet fredsbygging lansert av daværende generalsekretær i FN Boutros-Boutros Ghali i hans "En dagsorden for fred" . Senere FN-rapporter og internasjonal praksis har bidratt til å klargjøre begrepet slik at det også omfatter tiltak i forhold til grunnleggende årsaker til konflikt. Dette viser til den nære og gjensidige sammenheng mellom fredsskaping (diplomati), fredsbevaring (gjennom militære styrker) og sivil fredsbygging.

Sikkerhet er viktig for utvikling

Fredsbygging har mange likhetstrekk med vanlig utviklingssamarbeid, men noen av elementene i fredsbygging forekommer sjelden i mer fredelige land. Dette gjelder særlig tiltak som har med sikkerhet å gjøre; som demobilisering, avvæpning og reintegrering av soldater, minerydding, håndvåpenkontroll og reform av sikkerhetssektoren.

Politisk og økonomisk fredsbygging

I forhold til politisk utvikling kan fredsbygging innebære å fremme forsoning og støtte rettsoppgjør og sannhetskommisjoner. På det økonomiske feltet er vanlige fredsbyggende tiltak ofte relatert til hjemsendelse og integrering av flyktninger og internt fordrevne samt støtte til gjenoppbygging av ødelagt infrastruktur.

Fredsbyggende aktiviteter for økonomisk og sosial utvikling skiller seg fra utviklingspolitikk i fredelige land ved mer tydelig å ta hensyn til politiske og andre motsetningsforhold i et samfunn. Gjennom utviklingssamarbeid er målet å aktivt bidra til å redusere strukturelle årsaker og motiver som driver en konflikt.

Fokuset på den langsiktige byggingen av fred og sammenhengene mellom det politiske arbeidet for fred gjennom diplomati og internasjonalt samarbeid, militær tilstedeværelse og fredsbevaring og innsatsen gjennom utviklingsbistanden er et viktig internasjonalt tema i FN, OECD og i regionale organisasjoner.

Hva gjør Norge?

Norge gir en økende andel av utviklingsbistanden til gjenoppbygging og fredsbygging i land preget av konflikt. De største mottakerne i 2009 er Afghanistan, Sudan og De palestinske områdene. Flere land kan også nevnes, som Nepal, Sri Lanka, Øst-Timor, Burundi, Uganda, Somalia, Mali og Liberia. Innsatsen i disse landene legger sterk vekt på fredsbygging.

Det strategiske rammeverk for utviklingspolitikkens bidrag til fredsbygging ble utarbeidet av Utenriksdepartementet i 2004. Dette er fortsatt et referanseverk for hva fredsbygging innebærer. I stortingsmelding nummer 13; "Klima konflikt og kapital. Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom", blir norsk politikk på området aktualisert og oppdatert.

FN er viktig samarbeidspartner for norsk bistand til land preget av konflikt, men også flere frivillige organisasjoner gjør en stor fredsbyggende innsats med norske midler. I flere land under gjenoppbygging, har Norge sammen med en rekke andre giverland gått sammen for å etablere felles flergiverfond. Fondene skal styre innsatsen og bidra til å styrke samarbeidet og oppbyggingen av nasjonale myndigheter. De fleste av disse fondene administreres av Verdensbanken.

Som fagdirektorat er Norads rolle i første rekke å bistå ambassadene og Utenriksdepartementet med faglige råd og assistanse i forhold til bruk av bistanden til fredsbyggende aktiviteter. Norad benytter, som på andre fagområder, både egen kompetanse og norske og internasjonale fagmiljøer til denne rådgivningen.

Frivillig innsats

Norads bidrag til norske frivillige organisasjoner omfatter en rekke tiltak for fredsbygging i mange krigsrammede land, utover den rent humanitære innsatsen som finansieres fra Utenriksdepartementet. Organisasjonene søker Norad på vanlig måte, slik at tiltak for fredsbygging kombineres med andre utviklingsprogrammer. Tiltakene varierer fra reintegrering av flyktninger, via minerydding, til forsoning mellom folkegrupper, samt en rekke andre relevante tiltak.