Nepal

Styresett og menneskerettigheter

Norge støttet gjennomføringen av valget på flere måter. Støtte til valgobservasjon, informasjon om valgmodeller og norsk valgekspertise bidro til et vellykket valg. Norsk støtte til grunnlovsprosessen økte kompetansen blant parlamentarikere. Støtte til fredsprosessen har også stått sentralt og ambassaden har bidratt til tillitsbygging mellom ulike politiske grupperinger ved å tilby en møteplass for ulike aktører i fredsprosessen. Gjennom støtte til Nepals fredsfond bidro Norge til et fortsatt sterkt nepalsk eierskap og engasjement i fredsprosessen. Norsk støtte ble kanalisert gjennom myndighetene, FN og frivillige organisasjoner.
Menneskerettighetssituasjonen ble forverret i noen deler av landet. Norge bidro til å kartlegge menneskerettighetssituasjonen og støttet menneskerettighetsforsvarere og pressefrihet. Norsk støtte har også vært med på å gi ofrene for konflikten en stemme i den politiske debatten.

Nepal ble utpekt som ett av tre pilotland for systematisering og styrking av utenriksstasjonenes arbeid for å styrke rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det ble satset på å støtte lokale organisasjoners aktiviteter for holdningsendringer. Norge bidro også til Social Inclusion Research Fund som formidlet forskningsresultater for ekskluderte grupper og hvordan disse kan integreres i det "nye Nepal". Forskningen utgjør et nytt kunnskapsgrunnlag for politiske partier, den lovgivende forsamlingen (Constituent Assembly) og kommisjoner i arbeidet med grunnloven.

Støtten til desentraliseringsprogrammet er i ferd med å bli overtatt av myndighetene, og utviklingspartnerne samarbeidet med myndighetene om å lage en samfinansieringsavtale. Norge har stått sentralt i dette arbeidet, både ved å sikre nasjonalt eierskap i prosessen, mekanismer for å forebygge korrupsjon, økt kvalitetssikring og giverharmonisering. Det har hele tiden vært nødvendig for Norge å styrke myndighetenes arbeid med kvinner og likestilling i dette programmet.

Utdanning

Norge har i flere år støttet det nasjonale sektorprogrammet for grunnskolen og bidratt til å heve kvaliteten på grunnutdanningen. Inntaket i grunnskolen nådde i fjor 91,9 prosent, mot 89 prosent som ble innskrevet i første klasse i 2007. Det var en betydelig forbedring i andelen jenter som begynner på grunnskole, også blant tradisjonelt ekskluderte grupper (lavkaster). Andelen kvalifiserte lærere økte, men ikke i takt med antall elever. Barn per lærer i grunnskolen er redusert til 43,8 elever per lærer. Målet for 2008 var 37 elever per lærer.
I samarbeid med Redd Barna og UNICEF jobbet Norge for å styrke jenter og marginaliserte barns deltakelse i skolen.

Næringsutvikling og energi

Norsk innsats førte til at 50 000 husstander fikk elektrisitet i fjor. Tre utredningsstudier for tre småkraftverk i Øst Nepal ble ferdige og er nå klare for investeringer fra privat sektor. En lisens ble også tildelt SNPower.

Klima og miljø

Norsk støtte gikk til ICIMOD, et regionalt kunnskapssenter for miljø- og klimaspørsmål. Myndighetenes program i samarbeid med FAO "Integrated Pest Management" fikk også støtte, i tillegg til et samarbeid om fiskeoppdrett i regi av NTNU og Nepal Agriculture Research. Innsatsen bidro til å styrke regional kapasitet og kunnskap innen miljøforvaltning og klima. Redusert bruk av sprøytemidler ga økte avlinger, samt helse- og miljøgevinster.

Kvinner og likestilling

Norsk støtte gikk til UNICEF og lokale frivillige organisasjoner. Støtten har bidratt til økt bevisthet blant kvinner om egne rettigheter, og flere kvinneorganisasjoner har blitt styrket.
Gjennom kvinnenettverket WAPPDCA er regionale og lokale konsultasjoner holdt over hele landet for å sikre at stemmene til kvinner fra ulike kår og med ulik bakgrunn blir representert i grunnlovsprosessen. Kvinner deltar nå mer aktivt i offentlig debatt og som politisk pressgruppe.