Uganda

Budsjettstøtte

Den norske budsjettstøtten skal bidra til økonomisk og sosial utvikling, ved at myndighetene får ressurser til å gjennomføre sin fattigdomsstrategi. Støtten er også viktig for å få en god dialog med Uganda om styresett.

Samarbeidet er basert på ettårige avtaler. Støtten ble redusert fra 75 millioner til 65 millioner kroner i budsjettåret 2006/07. Årsaken var svikt i overgangen til flerpartisystem og arbeidet mot korrupsjon. Det var også overskridelser på offentlige administrasjonsutgifter.

Selv om erfaringene med budsjettstøtte har vært blandede, så har den bidratt til en stødig makroøkonomisk politikk som har lagt grunnlag for en høy og vedvarende vekst i økonomien. Også på området offentlig finansforvaltning, hvor Norge har engasjert seg, har man sett bedringer. Budsjettprosessene har blitt mer inkluderende og mer åpne for innsyn.

Norge hadde frem til mars 2008 ledelsen av giversamarbeidet "Partners For Democracy and Good Governance". De fleste giverne vil nå organisere sin støtte i et felles rammeverk (JBSF). Dette skal styrke samordningen mellom givere, og mellom givere og ugandiske myndigheter. Man har også et felles verktøy for å analysere resultatene av budsjettstøtten.

Målet er også at det enkelte giverland skal konsentrere sin virksomhet. Norge har tilbudt seg å være ledende giver på energi og petroleumsforvaltning, miljø, klima og naturressursforvaltning, samt gjenoppbygging etter konflikten i Nord-Uganda.

Fred og forsoning

Norge støttet FNs og Sør-Sudans forhandlinger mellom den ugandiske regjeringen og opprørsbevegelsen Lord's Resistance Army (LRA), og tilrettela for LRA-leder Joseph Konys signering. Det var god fremdrift i forhandlingene, og våren 2008 var avtalen klar til signering. Man lyktes derimot ikke å få Kony til å undertegne avtalen. Nye LRA-angrep i Sudan og DR Kongo, samt felles militæraksjon mot LRA fra Sør-Sudan, Uganda og DR Kongo i desember 2008, tydet på at fredsprosessen hadde kjørt seg fast.

Regjeringen i Uganda lanserte høsten 2007 et større program for gjenoppbygging etter konflikten i Nord-Uganda. Norge har engasjert seg meget aktivt, og har ledet en giverlandsgruppe som ser på finansiering av programmet. Arbeidet har gått sakte, og vil først starte opp for fullt fra juli 2009. Gjennomføringen av programmet vil skje uavhengig av en endelig fredsavtale mellom partene.

Uganda har også fått norsk støtte til arbeidet med å opprette en krigsdomstol etter konflikten i nord.  Gjennom ikke-statlige organisasjoner i Nord-Uganda støttet Norge andre tiltak for fredsbygging, blant annet for å føre barnesoldater tilbake til samfunnet. Gjennom Flyktninghjelpen ble det gitt støtte til juridisk rådgivning for internt fordrevne, et prosjekt som har gitt viktige resultater i enkeltsaker.

Humanitær bistand og overgangsbistand

Rundt 1,6 millioner internt fordrevne har returnert til sine opprinnelige hjemtrakter eller i nærheten av disse etter konflikten i nord. Det har blitt nødvendig med mer langsiktig bistand enn den rent humanitære.

FN har begynt å trappe ned det humanitære nærværet i Nord-Uganda. Mangelen på statsstruktur og svak kapasitet har gjort arbeidet vanskelig. Det har også tatt tid å få enkelte humanitære aktører til å lage strategier for å trekke seg ut, og få de mer langsiktige utviklingsaktørene på banen. Gjennom FN har Norge fortsatt støttet matvarehjelp til internt fordrevne.

Uganda er også vertsland for et stort antall flyktninger fra naboland, og har ført en meget god flyktningpolitikk. Dette er en tung bør for et av verdens fattigste land. Norge har bidratt med betydelige ressurser, blant annet gjennom UNHCR.

Internt fordrevne har også fått midler gjennom et kontantstøtteprogram, for å etablere seg på ny på hjemstedet. Norge støttet også Redd Barnas prosjekt i Karamoja, med fokus på grunnutdanning og beskyttelse til barn.

Etter en noe treg start har minerydding kommet i gang i Nord-Uganda. Dette er en viktig del av myndighetenes oppfølging av arbeidet med minekonvensjonen.

Menneskerettigheter og demokratiutvikling

Norge og andre givere har støttet Ugandas menneskerettighetskommisjon. Kommisjonen har vist en positiv utvikling de siste årene, og fungerer som forbilde for å utvikle liknende institusjoner i andre afrikanske land. Norge har også bidratt til å bedre demokratiet i Uganda gjennom et flergiverprogram som skal være med på å styrke en rekke institusjoner som er sentrale for et velfungerende demokrati - blant annet parlamentet.

Næringsutvikling

Det er en prioritert oppgave for ambassaden å styrke næringslivssamarbeidet med Uganda. En samarbeidsavtale med NHO, som skal fremme samarbeid mellom norsk og ugandisk næringsliv, har ført til etablering av flere bedrifter innen husbygging, vannforsyning og renovasjon. Flere norske bedrifter har betydelig aktivitet i Uganda, blant annet Trønder Energi og Nortura. Det arbeides med å finne gode modeller for partnerskap mellom det offentlige og privat næringsliv.

Olje og energi

Norge har siden midten av 90-tallet bidratt betydelig til utviklingen av fornybar energi i Uganda - gjennom støtte til vannkraftverket i Owen Falls, det nasjonale kraftnettet og styrking av energimyndighetene.  

Norge har vært med på å finansiere byggingen av et 50 megawatts varmekraftverk i Namanve. Resultatet er at man ikke opplever strømkutt på dagtid. Dette har gitt økt produktivitet i næringslivet og en lettere hverdag for folk.

Samarbeidet mellom det ugandiske nettselskapet UETCL og Statnett har styrket UETCLs evne til å operere under vanskelige forhold. Arbeidet med ren-energi-initiativet har imidlertid vært krevende, og bydd på store utfordringer knyttet til korrupsjonsrykter, mottakerorientering og binding av bistand.

Olje for utvikling-programmet har gjort det mulig å utforme Ugandas nasjonale olje- og gass-strategi. Programmet er blitt trappet videre opp i 2008, med særlig fokus på miljøaspektet. I dag er miljøkompetansen i Uganda relativt svak, og det er enighet både på ugandisk og norsk side at denne kompetansen bør styrkes. Programmet omfatter også kompetanseutvikling innen forvaltningen av framtidige inntekter fra oljesektoren.

Miljø og naturressursforvaltning

Norges brede samarbeid med Uganda på skogsektoren siden 60-tallet har utgjort fundamentet for denne delen av bistandssamarbeidet.

Norad gjennomførte i fjor en "klimavask" av den norske bistanden til Uganda. Rapporten konkluderte med at ingen av de norskstøttede tiltakene har tatt direkte hensyn til framtidige klimaendringer eller har blitt utformet for at landet lettere kan tilpasse seg slike. Mange av programmene er likevel svært relevante i klimasammenheng.

Innen klima og skog forberedte Norge og Uganda to nye samarbeidsavtaler. I tillegg har man arbeidet med å fornye et eksisterende regionalt miljøprogram. Norge har videreført sin støtte til skogsektoren gjennom bidrag til National Forestry Authority (NFA). Målet er å bistå landet med å utvikle en bærekraftig og klimavennlig bruk av skogressursene. Skogmyndighetene er under sterkt politisk press både fra lokalpolitikere og toppolitikere. Den norske støtten har bidratt til at NFA har klart å nå noen hovedmål. NFA er for øvrig benyttet av andre afrikanske land som modell for egen institusjonsbygging på dette feltet.

Norge støtter også et konserveringsprogram i Mount-Elgon-området med fokus på klima.

Kvinner og likestilling

En ny kvinne- og likestillingsstrategi for bistandssamarbeidet med Uganda var ferdig i 2008. Innføringen er allerede godt i gang. Målet er å gi kvinner mer politisk, legalt og økonomisk spillerom.

Norge har også støttet et større program i regi av FNs befolkningsfond (UNFPA) for å forhindre kjønnsbasert vold i det nordlige og nordøstlige Uganda. Programmet skal gå over flere år.

FNs kvinneorganisasjon (UNIFEM) og lokale organisasjoner har jobbet med norsk støtte for å få kvinner inn i fredsprosessen. Norge støtter også et treårig tiltak for å fremme kvinnelige entreprenører og et hiv- og aids-prosjekt rettet mot markedskvinner i hovedstaden Kampala.

Korrupsjonsbekjempelse

Det norske anti-korrupsjonsarbeidet består blant annet av deltakelse i flergiverprogrammet for bedre offentlig finansforvaltning og et eget riksrevisorprosjekt. Dette har bidratt til innføringen av "National Audit Act" som sikrer den Ugandiske riksrevisjonen (OAG) full uavhengighet. Det er med norsk støtte også etablert en egen enhet i OAG for forvaltningsrevisjon. Også budsjettstøtten henger nært sammen med ambassadens tiltak for anti-korrupsjon.

I 2008 ble det inngått en avtale med et revisorselskap for å bistå ambassaden med å gjennomgå rapportering på pengebruken i utvalgte prosjekter. Dette er et viktig skritt for å bekjempe korrupsjon i norsk bistand til Uganda.